HUNT-5 heter det norske livskvalitetsskjemaet, som er basert på en helseundersøkelse i Nord-Trøndelag. I den kvantitative studien “Construct and criterion validity of a Norwegian instrument for health related quality of life among elderly women living at home”, brukte Bergland skjemaet på et utvalg bestående av 307 hjemmeboende kvinner fra 75 år og oppover.

Hun fikk dem samtidig til å svare på de 20 spørsmålene i det internasjonalt anerkjente skjemaet GHQ-20 (General Health Questionnare-20).

Svært godt samsvar

Det viste seg at svarene fra HUNT-5-skjemaet samsvarte svært godt med svarene fra GHQ-20-skjemaet. Så godt, at Bergland mener det er unødvendig å bruke noe annet enn det norske skjemaet.

Både av hensyn til de som blir spurt og de som gjennomfører kartleggingen.

- GHQ-20 vil jeg si er fire ganger så arbeidskrevende. Skjemaet tar lang tid å komme gjennom og det blir mye å administrere, så det er klart at dette er en fordel. Når man bruker et slikt skjema for å kartlegge, inngår det gjerne i et helt batteri av tester. Da kan det bli litt mye, tror Bergland.

Bredt livskvalitetsbegrep

Førsteamanuensen er forsker ved HiOs Avdeling for helsefag og har fokusert mye på eldres livssituasjon i sitt arbeid. Livskvalitetsbegrepet for denne gruppen mener hun er av spesiell interesse med tanke på det økende antallet eldre.

- Livskvalitetsbegrepet var opprinnelig relatert til følelser som tilfredshet og lykke. I løpet av de senere årene har begrepet utvidet seg og omfatter nå også helsemessige, sosiale og fysiske aspekter, forteller hun.

Er syke, men føler seg friske

Materialet viser at opplevelsen av livskvalitet ikke synker etter fylte 75 år. Og til tross for en gjennomsnittsalder på over 80 år, og et snitt på tre sykdommer hver, svarte likevel syv av ti kvinner at de følte seg friske.

- Et interessant tall, det tyder på at de har en innstilling om at litt må man regne med å tåle når man er blitt eldre, mener Bergland.

Hun har ikke belegg for å si at unge, friske mennesker opplever at de har høyere livskvalitet enn de eldre kvinnene i utvalget hun brukte i studien. Men i tidligere, kvalitative studier, har hun vist at spesielt helse og nettverk er viktig for hvordan eldre opplever livskvalitet.

Mange har depresjoner

Selv om det er oppløftende at så mange som 70 prosent av utvalget føler seg friske, har også rundt 30 prosent så store depressive problemer at de bør utredes for behandling. En av tre forteller om angst, 40 prosent har søvnproblemer og 30 prosent føler seg generelt svake.

- Hvilke faktorer er det som påvirker livskvaliteten hver for seg i denne studien?

- Tar man hensyn til både GHQ-20 og HUNT-5 viser det seg for eksempel at hvis man ikke greier å delta i organisasjonsliv, fordobler det sjansen for at man opplever dårlig livskvalitet. Har man perioder over dager, uker eller måneder der man ikke “kommer i gang” tredobles sjansene for at man opplever livskvaliteten som dårlig, det samme gjelder for generell tretthet, forteller Bergland.

Signifikant sammenheng

Studien viser at det er en signifikant sammenheng mellom deltakernes livskvalitet målt gjennom GHQ-20 og HUNT-5-skjemaene, og deres fysiske, psykiske og sosiale funksjon.

- Hvilken praktisk betydning får det at du vurderer HUNT-5-skjemaet, som et godt alternativ til det 20-spørsmålsskjemaet som er mest brukt?

- Jeg underviser fysioterapeuter og i mange andre sammenhenger, og jeg besøker også eldresentre og har blant annet forelest for besøkstjenesten til Røde Kors, som ofte er i kontakt med eldre mennesker. Da anbefaler jeg nå å bruke HUNT-5 for å kartlegge livskvalitet, forteller Bergland.

Blir publisert internasjonalt

HUNT-5 har vært i bruk i Norge i flere år, men skjemaet har ikke vært validert tidligere. Og Bergland er den første som har gjort en lignende undersøkelse på den eldre delen av befolkningen.

Studien hennes er publisert i nettutgaven til det internasjonale tidsskriftet “Social Indicators Research”, og den kommer også på trykk i papirutgaven i nærmeste framtid.