Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Runer, schizofreni og fotball:
Dette er den mest populære populærvitenskapen i 2019

Leserne strømmer til når forskere skriver på et språk alle kan forstå. Her er de ti mest leste populærvitenskapelige tekstene i 2019.

Eivind Nicolai Lauritsen Debattredaktør

fredag 03. januar 2020 - 04:30

1. Nytt runefunn fra 400-tallet gir ny kunnskap om de første jarlene i Skandinavia

Her gir forskere og arkeologer deg et innblikk i livet i Norge rundt år 400, ved hjelp av et nytt, spektakulært runefunn. – Øverbysteinen er den største runologiske sensasjonen siden Hogganviksteinen ble funnet i Mandal i 2009, skriver Frode Iversen, Karoline Kjesrud, Harald Bjorvand og Justin J. L. Kimball fra Universitetet i Oslo, og Sigrid M. Gundersen fra Fylkeskonservatoren i Østfold.

2. Ti ting du kanskje ikke visste om schizofreni

Hva er egentlig schizofreni? Er det virkelig en gyldig diagnose? Og er det mulig å få hjelp? – På tross av enorm forskningsinnsats, biologisk og psykologisk, over hele verden gjennom mer enn et århundre, finnes det verken noen samlet og allment akseptert forståelse av schizofreni, eller en behandling som kurerer lidelsen, skriver Paul Møller, forskningssjef ved klinikk for psykisk helse og rus på Vestre Viken HF.

3. Humor er ingen spøk

Hvor inderlig du ler av Kjell Simens pinglete forsøk på å blidgjøre Britt Helen i serien Parterapi, kommer blant annet an på hvor sosialt nær eller fjern han er for deg. Hvis han minner for mye om deg selv eller ektefellen din, kan sketsjen oppleves mer ubehagelig enn morsom, mener Elisabeth Norman og Leo Kant ved Institutt for samfunnspsykologi på Universitetet i Bergen.

4. Big Bang: Dette ville du opplevd hvis du hadde vært der da universet ble til

Hvordan hadde det sett ut hvis du var til stede for 14 milliarder år siden, og var vitne til at universet ble til? Her får du noen teoretiske svar og vakre beskrivelser fra Peter Laursen ved institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo og Niels Bohr-instituttet på Københavns universitet.

5. Kan barn få i seg for mye energidrikk?

Dette er nok et spørsmål mange foreldre har stilt seg, på tross av betryggelser og protester fra tenåringer og barn. I denne artikkelen får du vite hva forskningen faktisk sier, takket være Ellen Bruzell, Monica Hauger Carlsen, Camilla Svendsen, Berit Granum, Josef Daniel Rasinger, Inger Therese Laugsand Lillegaard, Gro Haarklou Mathisen og Trine Husøy, som alle er medlemmer av Vitenskapskomiteen for mat og miljø.

6. En vitenskapelig småkake

– Matoppskrifter er noe av det mest uvitenskapelige som finnes. Nesten uansett hva slags rett man skal tilberede finner man prosedyrebeskrivelser hvor uklarheter og upresise måleenheter florerer, skriver Ole Bjørn Rekdal ved Høgskulen på Vestlandet. (Red. anm.: Dette er strengt tatt et essay, men lesernes dom er klar og teksten må få listeplass. Derfor serverer vi Rekdals vitenskapelige julebakstoppskrift, og noen refleksjoner om familie og tradisjoner med på kjøpet. )

7. Kan vi forutse epidemier?

Hvor mange liv kunne blitt reddet dersom vi kunne forutsi en influensa- eller denguefeber-epidemi før den traff? Mange. Veldig mange. – Ny matematisk forskning forteller oss at sommermånedene inneholder skjult informasjon om framtiden, skriver Martin Rypdal ved UiT - Norges arktiske universitet og George Sugihara ved University of California San Diego.

8. Prestasjoner og lønn – og norsk Eliteseriefotball

Påvirker prestasjonene på banen lønningene til fotballspillerne i den norske Eliteserien? Det får du svar på i denne artikkelen fra Christer Thrane ved Høgskolen i Innlandet.

9. Før så fotografier av pasienter ut som datidens portrettbilder

Helt siden 1938 har profesjonelle fotografer på Rikshospitalet tatt bilder av pasienter i medisinens tjeneste. Noen av de flotteste bildene og historiene finner du i denne teksten fra Øystein Horgmo ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo.

10. Et kart fra 1539 kan skjule hemmeligheten bak de gode fiskeområdene utenfor Lofoten

Nye satelittbilder av supersvermer av det blodrøde dyreplanktonet raudåte i havoverflaten utenfor norskekysten fikk en gruppe forskere til å tenke på et kart fra 1539. Hvorfor? Det kan du få svar på i denne teksten fra Stig Falk-Petersen fra Akvaplan-Niva og UiT, Sünnje Linnéa Basedow ved UiT og Geir Pedersen ved NORCE.

Det eneste disse tekstene har til felles, er at de er skrevet av forskere som vil la andre få ta del i de vakre, spennende og komplekse forskningsfeltene de gjør dypdykk i. Er du en forsker som vil skrive om det du holder på med?

Her kan du lese mer om hvordan du går frem.

Du leter kanskje etter...

Runer, schizofreni og fotball:
Dette er den mest populære populærvitenskapen i 2019

Leserne strømmer til når forskere skriver på et språk alle kan forstå. Her er de ti mest leste populærvitenskapelige tekstene i 2019.

1. Nytt runefunn fra 400-tallet gir ny kunnskap om de første jarlene i Skandinavia

2. Ti ting du kanskje ikke visste om schizofreni

3. Humor er ingen spøk

4. Big Bang: Dette ville du opplevd hvis du hadde vært der da universet ble til

5. Kan barn få i seg for mye energidrikk?

6. En vitenskapelig småkake

7. Kan vi forutse epidemier?

8. Prestasjoner og lønn – og norsk Eliteseriefotball

9. Før så fotografier av pasienter ut som datidens portrettbilder

10. Et kart fra 1539 kan skjule hemmeligheten bak de gode fiskeområdene utenfor Lofoten

Medisinske undersøkelser er ikke alltid bra for deg. Men hvorfor?

Røykere og fisken i Nordsjøen har noe til felles

Newton og Einstein sine teoriar feilar nærast overalt

På med VR-brillene når slalåmturen flyttes til stua

Leonhard Seppala, kvenen som gjorde hundekjøring kjent

Mer kunnskap om havbunnens minste organismer er viktig for norsk økonomi

«Krydrer» antibiotika for å lure bakteriene

Dårlige opplevelser i barndommen kan gjøre oss tidligere gamle

Historiker svarer på kritikk: Derfor er han så sikker på at menneskeknokler ble brukt til å lage sukker

Vi kan løyse plastproblema i havet

Forskere er uenige om sosiale medier er skadelige for barn

Vi bruker nesten en time om dagen på å sladre om andre

Valg i India: Populisten Modi ser ut til å vinne for tredje gang

Spis fisk, lyder kostrådene. Men hva med skalldyr, er de nyttige på matfatet?

Periodisk faste: Nye studier viser potensial – og risiko

11-åring fant viktig fossil av gigantisk dyr

Vind og sol sto for nesten 30 prosent av elektrisiteten i Europa i fjor

Associate professor position in osteology

Dekan - School of Doctoral Studies

Forskningsleder for gruppen Bærekraftig hav og kyst

Seniorforsker - klimatilpasning

Doctoral Research Fellowship - National Museum of Art, Architecture and Design

Stillingsannonse hos forskning.no

Hva betyr det egentlig at «ikke-skeive har bedre livskvalitet enn skeive»?

Slik kan vi fortsatt bruke dagens teknologi med mindre energi

Digitale dingser er bare en liten del av løsningen på bemanningskrisa i helsetjenestene

Tåler boligene våre mer ekstrem nedbør?

Runer, schizofreni og fotball: Dette er den mest populære populær­vitenskapen i 2019

Leserne strømmer til når forskere skriver på et språk alle kan forstå. Her er de ti mest leste populærvitenskapelige tekstene i 2019.

1. Nytt runefunn fra 400-tallet gir ny kunnskap om de første jarlene i Skandinavia

2. Ti ting du kanskje ikke visste om schizofreni

3. Humor er ingen spøk

4. Big Bang: Dette ville du opplevd hvis du hadde vært der da universet ble til

5. Kan barn få i seg for mye energidrikk?

6. En vitenskapelig småkake

7. Kan vi forutse epidemier?

8. Prestasjoner og lønn – og norsk Eliteseriefotball

9. Før så fotografier av pasienter ut som datidens portrettbilder

10. Et kart fra 1539 kan skjule hemmeligheten bak de gode fiskeområdene utenfor Lofoten

Mer populærvitenskap fra Forskersonen:

Medisinske undersøkelser er ikke alltid bra for deg. Men hvorfor?

Røykere og fisken i Nordsjøen har noe til felles

Newton og Einstein sine teoriar feilar nærast overalt

På med VR-brillene når slalåmturen flyttes til stua

Leonhard Seppala, kvenen som gjorde hundekjøring kjent

Mer kunnskap om havbunnens minste organ­ismer er viktig for norsk økonomi

«Krydrer» antibiotika for å lure bakteriene

Siste nyheter fra forskning.no

Dårlige opplevelser i barndommen kan gjøre oss tidligere gamle

Historiker svarer på kritikk: Derfor er han så sikker på at menneske­knokler ble brukt til å lage sukker

Vi kan løyse plast­problema i havet

Forskere er uenige om sosiale medier er skadelige for barn

Vi bruker nesten en time om dagen på å sladre om andre

Artikler FRA VÅRE EIERE

Valg i India: Populisten Modi ser ut til å vinne for tredje gang

Spis fisk, lyder kostrådene. Men hva med skalldyr, er de nyttige på matfatet?

Periodisk faste: Nye studier viser potensial – og risiko

11-åring fant viktig fossil av gigantisk dyr

Vind og sol sto for nesten 30 prosent av elektrisiteten i Europa i fjor

flere hundre ledige jobber: stilling.forskning.no

Associate professor position in osteology

Dekan - School of Doctoral Studies

Forskningsleder for gruppen Bærekraftig hav og kyst

Seniorforsker - klimatilpasning

Doctoral Research Fellowship - National Museum of Art, Architecture and Design

Stillingsannonse hos forskning.no

Hva betyr det egentlig at «ikke-skeive har bedre livskvalitet enn skeive»? ­

Artikler fra VÅRE EIERE

Slik kan vi fortsatt bruke dagens teknologi med mindre energi

Digitale dingser er bare en liten del av løsningen på bemanningskrisa i helsetjenestene

Tåler boligene våre mer ekstrem nedbør?

Runer, schizofreni og fotball:
Dette er den mest populære populærvitenskapen i 2019

Mer kunnskap om havbunnens minste organismer er viktig for norsk økonomi

Historiker svarer på kritikk: Derfor er han så sikker på at menneskeknokler ble brukt til å lage sukker

Vi kan løyse plastproblema i havet

flere hundre ledige jobber:
stilling.forskning.no

Hva betyr det egentlig at «ikke-skeive har bedre livskvalitet enn skeive»?