– Hva man er innstilt på å tåle og hva man forventer å få i parforholdet gjenspeiler kjønnede forestillinger om kjærlighet og omsorg. De voldsutsatte kvinnene – men også noen menn­ – strekker seg langt for å forstå og romme den voldelige partnerens smerte, skriver kronikkforfatterne. (Foto: Michal Zieba / Shutterstock / NTB scanpix)

Kvinner er mest utsatt for vold i parforhold

KRONIKK: Seksuell vold fra partner, vold i svangerskapet og vold mot mødre er en alvorlig del av den volden kvinner utsettes for.

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet har vi undersøkt hva kjønn og likestilling betyr for vold i parforhold. Vi finner at det er store kjønnsforskjeller i voldsutsatthet og erfaringer. Kvinner opplever mer og grovere vold fra partner og frykter i større grad å bli skadet eller drept.

Spesielt vil vi peke på at seksuell vold i parforhold og vold i forbindelse med graviditet, fødsel og barsel er en viktig del av den volden kvinner opplever i parforhold. Det er også særlige utfordringer knyttet til å være voldsutsatt mor. Den seksuelle og reproduktive partnervolden er underbelyste tema som er viktige for å forstå kjønnsforskjeller i voldserfaringer.

Seksuell og reproduktiv partnervold henger sammen

Seksuell vold og vold i forbindelse med graviditet, fødsel og barsel, er en viktig del av den volden kvinner utsettes for i parforhold. I NKVTS omfangsstudie Vold og voldtekt i Norge oppga 3,8 prosent av kvinnene å ha blitt voldtatt av partner. I tillegg hadde 5,5 prosent av kvinnene vært utsatt for andre typer seksuelle overgrep fra partner. For menn var tallene meget små (0,1 prosent og 0,5 prosent). Vår kvalitative studie finner også at seksuell vold var en betydelig del av den partnervolden kvinnene i vår studie var utsatt for.

Den seksuelle volden dekker et bredt spekter av voldsformer, fra det som kan anses som milde former og seksuell trakassering, til voldtekt. For enkelte gjennomsyrer den seksuelle volden relasjonen. I et forhold med omfattende seksuell tvang blir stadige seksualiserte spøker en påminnelse og trussel om ny seksuell vold. Seksuell vold og reproduktiv vold kan flyte over i hverandre.

Voldtekt kan føre til graviditet. Seksuell vold kan skje under graviditet og etter fødsel. Traumer fra tidligere seksuell vold kan utløses av fødsel. Den seksuelle volden og vold i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel, rammer kvinner i kraft av kroppslig utsatthet.

Voldsutsatte mødre er særlig utsatt

Det å ivareta barna i en ekstrem situasjon påførte mødrene store belastninger og emosjonelt arbeid. Dette gjaldt både under samlivet med voldsutøver og etter samlivsbrudd.

Frykt for hva som kan skje med barna gjør det vanskelig å bryte ut av forholdet. For en del ble foreldresamarbeidet etter samlivsbrudd en arena for fortsatt vold og kontroll. Økonomi ble brukt som et pressmiddel og flere tapte økonomisk i forbindelse med booppgjør.

Dagens rettstilstand og normen om likestilt foreldreskap bidro til ekstra belastninger for en del av de voldsutsatte mødrene. Det synes tilfeldig hvordan de voldsutsatte mødrene ble møtt i hjelpeapparatet, og om de fikk den hjelpen de etterspurte og trengte. I vårt materiale var det ingen voldsutsatte fedre. Dette gjenspeiler at langt flere kvinner, og dermed også flere mødre, er utsatt for den alvorligste volden. Fedre i samme situasjon vil kunne ha både tilsvarende og særegne utfordringer.

Ordinær møter ekstraordinær

I mange av intervjuene forteller informantene om en utøver med psykiske problemer, rus eller som på annen måte er i marginalisert livssituasjon. Den utsatte fremstår derimot som en alminnelig person, «en helt vanlig sportsjente» som en av informantene sier.

Psykologiske forklaringer på enkeltpersoners vold og samfunnsmessige forklaringer på hvorfor særlig menn utøver vold blir ofte sett som gjensidig utelukkende. Ved å se dette i sammenheng blir det mulig å både ta høyde for at noen av voldsutøverne kan forstås som psykisk syke, og at volden i parforholdet og møtet med hjelpeapparatet påvirkes av kjønn og makt.

Mannlig smerte vekker sympati

Hva man er innstilt på å tåle og hva man forventer å få i parforholdet gjenspeiler kjønnede forestillinger om kjærlighet og omsorg. De voldsutsatte kvinnene – men også noen menn­ –strekker seg langt for å forstå og romme den voldelige partnerens smerte.

I møte med hjelpeinstansene kunne voldsutøverens smerte fungere strategisk. En kvinne opplevde at ekspartner fikk sympati på familievernkontoret, der han skrek, gråt og skjelte henne ut i behandlernes påsyn: «Jeg fikk faktisk en fornemmelse av at, at han lykkes med å få noe sympati. Av disse grove anfallene.»

En mann som utagerer blir sett og forstått som en fortvilet far som bare vil se barna sine. Mødre som var bekymret for barna under samvær hos en far de opplevde som uegnet, opplevde derimot å bli sett på som vanskelige.

Kjærlighet og likestilling kan misbrukes

Vi fant at idealer om tillit og gjennomsiktighet i relasjonen kunne anvendes og misbrukes av voldsutøver for å legitimere kontroll. I ett tilfelle leste han alle meldinger på hennes mobil, og fjernet nøkkelen til toalettet med argumenter om et åpent og tillitsfullt forhold.

Likestilling og idealet om kjønnsbalanse kunne også brukes av voldsutøver i noen av forholdene. Det kunne både omfatte deling av husarbeid, engasjement mot vold, og likestilt foreldreskap etter samlivsbrudd. Dette viser at likestilte holdninger og kjønnsbalanse i arbeidsdeling i hjemmet ikke er uforenelige med vold.

Der maktdynamikken i relasjonen er så skjev kan «alt» brukes, også lik arbeidsfordeling i hjemmet, som når en mann kjefter så mye på måten hun setter inn i oppvaskmaskin at hun etterhvert ikke tør å bruke den.

Vold i parforhold er et likestillingsproblem

Det er nødvendig med et kjønnsperspektiv for å forstå partnervold. Det er et problem for likestillingen at kvinner er mer utsatt for vold fra partner som får konsekvenser for helse og arbeidsevne. Kjønnsperspektivet er også viktig for mobilisering og pådriverarbeid for å bekjempe volden.

Powered by Labrador CMS