Vi hører gjerne om forskning som viser at «gulrøtter er sunt», men er det sant? Mye forskning formidles ukritisk og unyansert. Vitenskapelig usikkerhet hører vi ikke så mye om.
- Hvordan forskningsresultater formidles blir et etisk spørsmål for meg spørsmål. Jeg skulle ønske temaet var mer synlig i den offentlige debatten, sier John-Arne Skolbekken, psykolog ved NTNU.
Hva skal vi tro på?
Vi begynner å bli ganske lei mye av helseopplysningen. Den ene dagen leser vi for eksempel at gulrøtter er sunt, mens kort tid etter kommer mer informasjon om at gulrøtter kan være skadelig også - hvis du spiser mye av det. Gidder vi egentlig bry oss om det vi leser?
- Denne virkeligheten synes jeg vi må ta på alvor, mener Skolbekken.
Han er spesielt opptatt av hvordan helseopplysningen når fram til folket, hvilke mekanismer som styrer denne informasjonen, og hva som skjer med mottaker.
Vitenskapelig usikkerhet
- Ofte blir et forskningsresultat presentert som et tall, men vel så viktig er å si noe om hva det tallet kan indikere ved å presentere usikkerheten som er knyttet til kunnskapen, sier Skolbekken.
Her mener han at forskerne ikke er gode nok. De er ofte opptatt av sitt eget fantastiske funn for sin egen saks skyld. Møtet mellom journalist og forsker er en arena hvor begge har ansvar, men de har kanskje forskjellig agenda for møtet.
- Journalisten vil ha en sak og er nok i en del sammenhenger ikke skolert nok til å vite hva som er god forskning, og hva som er dårlig forskning. Det er viktig å ha reflektert over kvaliteten på forskningen.
Definisjonen av hva som er god forskning, må ikke reduseres til kun å omfatte forskning som er eksemplarisk utført metodisk sett. Det er også nødvendig å reflektere over viktigheten av problemstillingene som reises.
Interessekonflikter
"John-Arne Skolbekken"
- Noe som ikke er bra, er situasjoner hvor det er koblinger mellom for eksempel forsker og industri, og journalisten ikke er klar over dette. Det er ikke ukjent at legemiddelindustrien forer journalistene med forskningsnyheter, som noen ganger er fordekt legemiddelreklame.
I medisinske fagtidsskrifter er det vanlig at forfattere må oppgi mulige interessekonflikter, og det burde være et eksempel til etterfølgelse også når forskningsresultater skal formidles til allmennheten.
- Journalister burde derfor spørre sitt intervjuobjekt om mulige interessekonflikter når de gjør forskningsintervjuer, sier han.
Etisk forsvarlig formidling?
- Men da spør vi - hvordan formidle på en etisk forsvarlig måte?
- På det spørsmålet møter jeg meg selv i døra, for jeg har ikke svar. Det som er viktig er å få i gang en debatt - med alle aktører på banen, slik at alle kan se sitt ansvar der de er. Og da snakker vi om myndigheter, forskere, institusjoner og ikke minst - journalistene, avslutter psykologen.
