At det er en sammenheng mellom livsstil og helse burde ikke overraske noen. Men hvor stor helsegevinst som kan følge av å legge om dårlige vaner kan likevel overraske.

Stor og lang undersøkelse

En undersøkelse publisert i juliutgaven av American Journal of Medicine har sett på sammenhengen mellom livsstil og hjerte- og karsykdommer.

Undersøkelsen bygger på data som har vært samlet inn av forskere ved et medisinsk universitet i Charleston i South Carolina siden slutten av åttitallet.

Mellom 1987 og 1989 fikk nesten 16 000 mennesker mellom 45 og 64 hjelp til å endre sin livsstil i sunnere retning.

Den nye livsstilen innebar fire punkter. Det var å spise de lett sagnomsuste “fem om dagen” med frukt og grønnsaker, trene 2,5 timer i uka, holde vekta nede og holde seg unna røyken. Disse pasientene ble så fulgt opp jevnlig for å se om livsstilen holdt seg.

Effekten var nærmest dramatisk. Og den kom raskt.

Skru klokka tilbake

Under oppfølging fire år etterpå viste det seg at forekomsten av hjerte- og karsykdommer sank med hele 35 prosent.

Dødeligheten sank med 40 prosent. Ikke rart forskerne som forfattet rapporten fra undersøkelsen valgte tittelen “Turning Back the Clock” - altså “Skru klokka tilbake”.

Selv om det er en vanlig holdning at litt er bedre enn ingenting, også når det kommer til sunne vaner, tydet undersøkelsen på at de som bare la seg til tre av de sunne vanene hadde like stor forekomst av hjerte- og karsykdommer, selv om dødeligheten sank noe.

Når man kan få så store helsegevinster igjen for så lite, skulle man tro at det var populært. Men bare 8,5 prosent av amerikanere i denne aldersgruppa har en livsstil som ligner på denne.

Særlig er menn, svarte amerikanere, og mennesker med lav utdannelse og inntekt lite tilbøyelige til å leve sunt. Resultatet er høyere forekomst av hjerte- og karsykdommer.

Referanse: “Turning Back the Clock: Adopting a Healthy Liefstyle in Middle Age” av Dana E. King mfl. American Journal of Medicine, juli 2007.