Det er langt større forekomst av diabetes 2 i de østlige bydelene i Oslo. Det er også flere restauranter som selger usunn mat der. - Ikke nødvendigvis en årsakssammenheng, mener forskere.

Kraftig kritikk av studie om hvorfor flere har diabetes 2 på Oslos østkant

Forskere kan ikke trekke slutningen at flere spisesteder med usunn mat og få treningssentre fører til mer diabetes 2 i Oslos østlige bydeler, mener kritiker av ny studie. Kan usunne vaner og påvirkning fra naboer og familie like gjerne forklare begge deler?

2.12 2017 05:00

forskning.no omtalte nylig en studie som konkluderer med at større tilgang på usunn mat, og færre treningssentre, er årsaken til høyere forekomst av diabetes 2 på Oslo øst

Studien er publisert i European Journal of Public Health.

Nå kritiserer statistikeren Lars Holden forskerne for å trekke forhastede slutninger av resultatene i studien. Metoden gir ikke grunnlag for å si at det er en årsakssammenheng mellom tilgangen på usunn mat og diabetes 2, mener Holden, som er administrerende direktør i Norsk regnesentral. 

Storker og barn


Lars Holden mener det er en kortslutning å konkludere med at økt tilgang på mer usunn mat er noe av årsaken til mer diabetes 2 i østlige bydeler i Oslo. (Foto: Norsk regnesentral)

Generelt er det meget vanskelig å påvise slike sammenhenger i befolkningsstudier, påpeker han.

– Det er en klassisk, statistisk feilslutning å konkludere med at flere spisesteder med usunn mat og få treningssentre gir høyere diabetesfrekvens. Det blir like feil som å si at en sammenheng mellom antall barnefødsler og antall storker, tyder på årsakssammenheng, skriver Holden i en epost til forskning.no.

Holden mener det like gjerne kan være at usunn livstil medfører liten etterspørsel etter sunn mat og treningssentre, og at det igjen medfører høyere forekomst av diabetes 2.

Han mener altså at det kan være en bakenforliggende årsak som forklarer både diabetesforekomsten og ujevn fordeling av restauranter med usunn mat i ulike bydeler, men at dette ikke er tatt med som en egen faktor i studien.

– Det kan for eksempel tenkes at årsaken til mer diabetes er påvirkning på innbyggerne i østlige bydeler av de andre menneskene man bor sammen med og deres oppførsel, som matvaner, påpeker han.

Vanskelig å korrigere for alle vaner

Hanne Hennig Havdal er spesialrådgiver ved Animalia, Norges ledende fag- og utviklingsmiljø innen kjøtt- og eggproduksjon. Hun forklarer styrker og begrensninger ved observasjonsstudier slik:

Styrken med epidemiologiske studier er at de gjøres på mennesker i motsetning til dyreforsøk i et laboratorium. Men: 


– Det blir vanskelig å korrigere for alle faktorene som kan påvirke resultatene i observasjonsstudier, sier spesialrådgiver Hanne Hennig Havdal ved Animalia. (Foto: privat)

– Man må alltid ta forbehold ved observasjonsstudier, selv om de har mange deltakere og tydelige resultater. De er ikke godt egnet for å si noe om årsakssammenheng, skriver hun til forskning.no.

Ulempen ved slike studier er at mennesker lever variert. Vi spiser måltider og ikke enkelte ernæringsstoffer, og vi kan endre kostholdsvaner gjennom livet, forklarer hun. 

– Dermed blir det vanskelig å korrigere for alle faktorene som kan påvirke resultatene, understreker Havdal. 

Men observasjonsstudier er gode til å danne grunnlag for hypoteser for andre typer studier hvor forskere kan få bedre svar på årsak og virkning.

Dette får de bedre svar på gjennom kontrollerte studier med tilfeldig utvalg av deltakere, og kontrollgrupper, skriver Havdal. 

Avviser ikke individuelle faktorer

Ingen observasjonell studie er perfekt, innrømmer Elias Nosrati, som står bak studien.

Han imøtegår kritikken ved å si at målet med studien ikke var å analysere om geografiske faktorer er viktigere enn individuelle faktorer.

– Selvsagt har individuelle faktorer noe å si for helsen. De viktigste, som alder, BMI, etnisitet, sysselsetting og utdanning har vi kontrollert for.

Det vi har målt er den statistiske sammenhengen mellom «giftig miljø» og diabetes etter justering, skriver Nosrati i en epost til forskning.no.

Poenget er å vise at man må være bevisst geografisk forankrede mekanismer som kan bidra til å øke eller reprodusere en skjevt fordelt sykdomsbyrde, skriver han.

Litt enklere sagt mener han at trekk ved nabolaget, som fastfood-kjeder eller treningssentre, kan bidra til å forsterke helseforskjeller.


Elias Nosrati mener hans studie tyder på at den gode tilgjengeligheten av junk-food kan forklare noe av overforekomsten av diabetes 2 i østlige bydeler. (Foto: privat)

– Mulig vi overser annen årsak

Nosrati mener folk flest skjønner at selv om det er en kobling mellom to variabler, innebærer ikke det at det ene nødvendigvis forårsaker det andre.

Som i dette tilfellet at usunne nabolagsfaktorer som lett tilgjengelig usunn mat isolert sett forårsaker diabetes 2.

– Men som i alle studier basert på observasjon, er det mulig at modellen vår overser en bakenforliggende årsak, som påvirker en annen variabel i studien, skriver han.

Det er bare store, systematiske kunnskapsoppdateringer hvor all forskning på et felt sammenstilles, som kan konkludere noe om sammenhenger mellom kosthold, livsstil og sykdommer, oppsummerer Hanne Hennig Havdal.

Enslige mødre ble slankere av å flytte

Nosrati viser til at det er en stor mengde vitenskapelig litteratur fra utlandet som støtter hans funn, blant annet en annen, lignende observasjonell studie fra Chicago ved Harvard University.

En annen, kontrollert studie fra Chicago foretok et sosialt eksperiment med 4500 mødre i kommunale boliger som pågikk over fire år. Fire av ti av dem fikk økonomisk mulighet til å flytte til nabolag med mindre fattigdom. Forskerne målte kroppsmasseindeks eller BMI samt fettinnhold i blodet før og en tid etter flytting.

Forskerne fant da at flere av de som flyttet, hadde fått lavere BMI og lavere nivå av skadelig kolesterol enn de som ble igjen i fattige nabolag. 

Betydelig færre i gruppen som flyttet ,hadde veldig høy BMI, noe forskerne mener skyldes påvirkning fra det nye nabolaget.

– Om vi fra et bypolitisk perspektiv kan velge mellom å gjøre det lettere eller vanskeligere for Oslos innbyggere å leve et sunt liv, hvorfor velge det siste? Spør Nosrati som en kommentar til sin egen og den amerikanske forskningen.

Usikkerhet gir mer sukkerbruk


Usikkerhet om norske matvarer gjør at flyktninger tyr til sukkerholdig pålegg i barnas matpakker, har Laura Terragni ved Høgskolen i Oslo og Akershus funnet ut. (Foto: HiOA)

Laura Terragni er førsteamanuensis i samfunnsernæring ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forsker på sosial ulikhet og helse. Hun synes Nosratis forskning er interessant.

– Den bekrefter en del av forskningen som vi finner i andre land om minoriteter og helse, sier hun.

Hun har blant annet studert matinnkjøp og matvaner til flyktninger med barn den første tiden etter at de kom til Norge. 

Mange foreldre fra andre land er usikker på norske matvarer i butikkene. De er ikke vant til å gi barna kald mat til lunsj, og er derfor veldig usikre på hva slags pålegg de trygt kan sende med barna i matpakken, som ikke er oppvarmet. 

– For sikkerhets skyld ender mange opp med å bruke syltetøy og sjokoladepålegg i barnas matpakker, sier Terragni. Forskeren mener at helsestasjonene kan bidra med informasjon om sunt pålegg til denne gruppen. 

Hun understreker at disse matvanene kan endre seg over tid. 

Stort datasett ikke nok

Den norske studien til Nosrati og co var basert på 17 000 personer, noe Nosrati mener er et godt utgangspunkt for å fange opp graden av ulikhet mellom individer og nabolag.

Men Lars Holden ved Norsk Regnesentral mener at man ikke kan si hva som er årsaken til større forekomst av diabetes 2 i Oslo øst, uansett hvor mye data man har.

– For å kunne si noe om det, må forskere inn med helt andre forskningsmetoder der de kan følge enkeltindivider, sier Holden.

Elias Nosrati tilbakeviser dette med at tidligere analyser har vist at HUBRO-undersøkelsen som de har brukt i studien, utgjør et godt empirisk grunnlag for denne type forskning.

Det empiriske utvalget reflekterer Oslos demografiske sammensetning nokså presist og man har en passende grad av etnisitet, mener han.

Alder, etnisitet og BMI

Hvor mange som har av diabetes type 2 varierer sterkt mellom bydelene, fra 5,4 prosent i de østlige bydelene og til 1,6 prosent i de vestlige. Holden mener det kan tyde på at det er veldig sterk samvariasjon mellom forekomst av diabetes 2 og bakgrunnsvariabler som alder, etnisitet og BMI.

Forskeren Elias Nosrati har trukket fra forskjeller i alder, kroppsmasseindeks (BMI), etniske forskjeller, og sosioøkonomiske faktorer som inntekt og utdanning, som kan ha påvirkning på diabetesforekomst.

Men Lars Holden mener man uansett ikke vil fange opp andre forskjeller i bakgrunn mellom øst og vest, spesielt når man kontrollerer for disse faktorene enkeltvis.

– En slik sterk samvariasjon vil dominere datasettet og det er vanskelig å trekke ut eventuelle svakere sammenhenger som er fokuset for denne artikkelen, mener han.

Noe påvirker i miljøet

Nosrati er uenig, og mener de til en viss grad har klart å isolere variasjon mellom bydelsnivå fra forskjeller mellom individer. 

–  Variasjonen på bydelsnivå er statistisk betydelig, noe som tyder på at det er noe ved nabolaget som bidrar til diabetesforekomst på en statistisk uavhengig måte, etter at vi har justert for individuelle faktorer, forklarer han. 

Dette har de gjort ved å bruke såkalte flernivå-modeller som modellerer variasjon som ligger både innenfor og mellom bydelene.

Derfor er det god grunn til å tro at tilgjengelighet av helserelaterte ressurser, som treningsmuligheter og sunn mat spiller en rolle her, mener Nosrati.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.