Antibiotika redder liv ved hjernehinnebetennelse

Infeksjonssykdommene utgjorde de store truslene i Norge i forrige århundre, men god hygiene og bedret levestandard har redusert forekomsten dramatisk. Nye og bedre vaksiner er også gode forebyggingstiltak. Norge har i mange år vært langt fremme i utvikling av vaksiner mot smittsom hjernehinnebetennelse, en livstruende sykdom som oftest rammer barn og unge.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Smittsom hjernehinnebetennelse har ubehandlet en dødelighet på 80-90 prosent. Dødsårsaken skyldes at den dødelige bakteriegiften endotoxin lekker ut fra bakteriene når disse går i stykker. Forskning har vist at nivået i denne giften synker markant ved inntak av penicillin.

Ved Ullevål universitetssykehus har man forsket fram metoder til måling av endotoxin i blodet hos pasienter. På dette grunnlaget har man kunnet vise at endotoxinnivået faller dramatisk ved første dose penicillin. Senere har tidlig behandling med penicillin ved denne tilstanden kunnet redusere dødeligheten til ca ti prosent. Slik behandling er senere satt i system også internasjonalt.

Smittsom hjernehinnebetennelse er blant de mest fryktede infeksjonssykdommer i Norge i dag. Sykdommen skyldes meningokokkbakterien som særlig angriper barn og ungdom. Ubehandlet dør 80-90 prosent av pasientene.

Blodforgiftning som dødsårsak

Etter det man vet skyldes nesten alle dødsfall av sykdommen blodforgiftning som utvikler seg meget raskt. Blodforgiftning er en tilstand hvor sirkulasjonen bryter sammen på grunn av høy konsentrasjon av en type bakteriegift som kalles endotoxin. Når bakteriene formerer seg raskt i blodet, dannes det økende mengder endotoxin i blodplasma.

Jo høyere nivået av endotoxin er i blodet, dess mindre sjanser er det for at pasienten overlever. De høye nivåene dannes i løpet av seks til 12 timer. Leger har i mange år vært usikre på om penicillinbehandling vil øke mengden av endotoxin i blodet til pasienter med blodforgiftning.

Penicillin dreper bakterien ved å redusere stabiliteten i veggen til meningokokkbakteriene slik at bakterieinnhold lekker ut og de til slutt revner. Når bakteriene revner har man imidlertid vært engstelig for at de skulle frigjøre mye av giftstoffet. Tidligere var det derfor vanlig praksis at pasienter med livstruende blodforgiftning forårsaket av meningokokkbakterien måtte fraktes til sykehuset før man startet intravenøs penicillinbehandling.

Som en følge av dette prosjektet har man kunnet dokumentere at en slik frigjøring av bakteriegiften i virkeligheten ikke skjer. Ved hjelp av en ekstremt følsom målemetode har forskerne (professorene Petter Brandtzæg og Peter Kierulf) kunnet fastslå at giftnivået i blodet til pasientene avtar umiddelbart etter at de har fått første dose penicillin.

I en langtidsstudie (longitudinell observasjonsstudie) av 135 pasienter med meningokokkinfeksjon er pasientene blitt delt i fire kategorier etter kliniske symptomer og enkle laboratoriefunn. Resultatene fra målemetoden for endotoxin og andre målemetoder for betennelsesmolekyler i blod og ryggmargsvæske har vist nøye samsvar mellom mengden av giftstoff, kroppens reaksjon på giftstoffet og pasientenes symptomer.

Internasjonal anerkjennelse

Økt mengde av bakterigift i blodet øker sjansen for død (såkalt dose-responsforhold). Disse oppdagelsene, som først ble publisert i 1989, og senere er bekreftet av utenlandske forskergrupper, har ført til at vi i Norge har endret behandlingsopplegget for smittsom hjernehinnebetennelse. Tidlig penicillinbehandling har vist seg å kunne redusere dødeligheten til ca ti prosent. Man anbefaler nå at behandlingen starter hjemme hos pasienten når legen mistenker at pasienten har smittsom hjernehinnebetennelse med blodforgiftning.

I Norge har vi ofte lang transportvei til sykehuset. Tidlig penicillinbehandling kan bety overlevelse uten permanente skader for pasienten i stedet for død eller amputasjon av armer og ben. Penicillinbehandling stanser oppbygging av giftstoffet i blodet før det når den kritiske grensen da pasienten ikke lenger kan reddes og derfor får store skader.

Strategien med tidlig penicillinbehandling er blitt tatt opp i land etter land idet leger over hele verden har akseptert det vitenskapelige grunnlaget for tidlig behandling av smittsom hjernehinnebetennelse. Legene som reiser på sykebesøk må ha penicillinsprøyten klar til bruk i legekofferten. Anbefalingen kommer snart på trykk i verdens største lærebok i indremedisin, Oxford Textbook of Medicine. Norge har på dette punktet bidratt med god klinisk forskning som har gitt ny viten og fått praktisk betydning der det står om liv eller død for pasientene.

Powered by Labrador CMS