Rovbakterier kan bli medisiner

Framtidas syke får kanskje hjelp fra uventet hold. Rovbakterien Bdellovibrio kan nemlig vise seg å bli vårt kvasseste våpen mot resten av bakterierøkla.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Verden renner over av bakterier. De formerer seg skamløst i de mest umulige miljøer, og spiller viktige roller både for menneskene og naturen for øvrig.

Hele verden er fullstendig avhengig av krypene, men dessverre kan de også stelle i stand et salig trøbbel inne i kroppen.

Men snart kan ugjerningskreaturene få en smak av sin egen medisin. Forskerne er nemlig i tett dialog med Bdellovibrio, bakterien som spiser bakterier.

Forskere fra Max Planck-instituttet og universitetene i Nottingham og Bielefeld har samarbeidet om å kartlegge hele genomet til den lille rovskapningen. Nå prøver de å avsløre triksene den bruker når den angriper byttebakterien, skviser seg gjennom stakkarens membran, og jafser den i seg - innenfra.

På bakteriejakt

"Slik ser livssyklusen til Bdellovibrio ut. (Foto: Max Planck Institute for Developmental Biology/Rendulic, Berger und Schuster)"

Mellom måltidene kråler Bdellovibrio rundt i racerfart, mens den søker etter kjemiske spor som røper hvor byttebakteriene har samlet seg. Når en passelig matbit er innen rekkevidde, haker rovbakterien seg fast.

Snart etser den hull i stakkaren med en fin cocktail av kjemikalier, og tyner seg inn på innsida. Der kan den godt ligge og slumre ei stund mens byttebakterien reparerer hullet, og lever videre som om ingenting har hendt.

Men før eller senere (som oftest før) begynner Bdellovibrio å pelle innvollene til byttet i småbiter. Så stapper den i seg delene, og blir stadig større mens byttet skrumper inn. Når matfatet til slutt er tomt, deler rovbakterien seg i opptil 15 små versjoner av seg selv. Kopiene vrimler av gårde, og er snart klar for noe mer å spise.

Nå som forskerne har kartlagt genene til Bdellovibrio, håper de at kunnskapen kan brukes til å lage antibiotika som virker på en helt ny måte. Med litt hell kan vi kanskje koke sammen et skikkelig bakholdsangrep på antibiotikaresistente bakterier.

Levende antibiotika

Rovbakterien har en hel haug med skreddersydde kjemikalier som kan få lumske bakterier til å ramle fra hverandre. Forskerne er spesielt interesserte i å finne enzymer som angriper andre deler av bakterien enn vanlige antibiotika. Men planene stopper ikke der.

Det kan nemlig bli mulig å sende hele kommandotropper av levende rovbakterier inn i kroppen, og la dem ta seg av styggedommen selv. Ideen er ikke så vill som den høres ut.

Bdellovibrio kan nemlig ikke angripe eukaryote celler, som kroppene våre er bygd opp av. Dermed kan man stole på at den ikke forsyner seg av feil fat. Det ser tvert imot ut til at flere varianter av rovbakterien er forbausende kresne i matveien, og holder seg til noen få typer byttebakterier.

Etter noen dyreforsøk ser det heller ikke ut til at immunsystemet i kroppen reagerer noe nevneverdig på besøk av bakterien. Derimot virker det som om Bdellovibrio kan suse fritt rund i omtrent de samme delene av skrotten som bakteriene den jakter på.

Skjelv, uhumskheter!

Referanser:

S. Rendulic, P. Jagtap, A. Rosinus, M. Eppinger, C. Baar, C. Lanz, H. Keller, C. Lambert, K. J. Evans, A. Goesmann, F. Meyer, R. E. Sockett, S. C. Schuster, A Predator Unmasked: Life Cycle of Bdellovibrio bacteriovorus from a Genomic Perspective, Science magazine.

Powered by Labrador CMS