Her på Draupner-plattformene 160 km fra norskekysten har Statoil målt verdens høyeste enkeltbølge. «Draupner-bølgen» var en monsterbølge på 25,6 meter. Draupner-plattformene spiller en nøkkelrolle i transporten av gass fra Nordsjøen til kontinentet. (Foto: Harald Pettersen/Statoil)

Verdens høyeste bølger er i havet utenfor Norge

De høyeste bølgene i verden dannes trolig sør for Island. Disse bølgene ruller inn i Norskehavet og Nordsjøen. 

– De absolutt høyeste bølgene i verden dannes antakelig i Atlanterhavet sør for Island. Det er disse bølgene som kommer inn i Norskehavet og Nordsjøen, forteller Ole Johan Aarnes, bølgeforsker ved Meteorologisk institutt i Bergen.

Mange har nok tenkt seg at vær og hav må være enda villere andre steder i verden enn utenfor våre kyster. Men faktum er altså at det er i våre havområder at de aller høyeste bølgene i verden blir dannet.

Vinden skaper bølgene

Aarnes forklarer hvorfor:

Verdens høyeste enkeltbølge målt av en fast installasjon – «Draupner-bølgen» – var på 25,6 meter. Den slo inn over Draupner-plattformene i Nordsjøen nyttårsnatten 1995. Verdens høyeste bølger over et tidsrom på 20 minutter (signifikant bølgehøyde) ble målt i havet mellom Island og Skottland i februar 2013. Antakelig finnes også de aller største enkeltbølgene i havet sør for Island, uten at disse noen gang er blitt målt sikkert. (Grafikk: forskning.no)

– Det er vinden som genererer bølger. Jo sterkere vind, jo høyere bølger. Får vinden i tillegg lov til å virke på havet over lang tid og lang strekning, så blir bølgene store.

– Lavtrykk kommer hele tiden vestfra mot Norge. I Nord-Atlanteren blir disse lavtrykkene ofte forsterket. Dette kombinert med både store temperaturforskjeller i havstrømmene og svære landområder som Grønland, gjør at vinden blir sterkere og bølgene ekstra store.

Hva er bølgehøyde?

Når forskere måler bølgehøyde skiller de mellom to ulike ting – «signifikant bølgehøyde» og høyden på en enkelt bølge.

Bølgehøyde måles som avstanden fra toppen av en bølge til bunnen før den neste.

Signifikant bølgehøyde er gjennomsnittet av høyden på de 33 prosent høyeste bølgene i en periode på 20 minutter.

Størrelsen på de aller høyeste enkeltbølgene kan være det dobbelte av den signifikante bølgehøyden. Måles den siste til fem meter, kan altså enkeltbølger være opp mot ti meter høye.

Havet sør for Island

– I løpet av en hundreårsperiode er det antakelig flere ganger at den signifikante bølgehøyden i havet sør for Island blir på over 20 meter, mener Ole Johan Årnes.

Da kan du jo selv regne deg fram til hvor stor en enkeltbølge, iallfall teoretisk, vil kunne bli. Uten at noen så stor enkeltbølge noen gang er blitt målt.

– Når disse bølgene ruller videre til Norskehavet blir de litt mindre. Men de kan fortsatt være enorme bølger med en signifikant bølgehøyde på opptil 17 meter, forteller Aarnes.

Den offisielle verdensrekorden i signifikant bølgehøyde ble målt av en flytebøye i havet nord for Skottland 4. februar 2013.

Rekorden er på 19 meter.

Plattform i Nordsjøen målte verdens høyeste

Nordsjøen ligger delvis skjermet av Storbritannia. Her mener bølgeforskerne at den signifikante bølgehøyden kan bli på 14-15 meter.

Enkeltbølger i Nordsjøen kan altså bli innpå dobbelt så høye som dette.

Ikke rart da at den høyeste enkeltbølgen som er målt noen gang i verden av en fast installasjon, traff de ubemannede norske Drauper-plattformene i Nordsjøen nyttårsnatten til 1. januar 1995.

Den bølgen ble mål til 25,6 meter av Statoil.

Her på forskning.no kan du lese en artikkel fra 2011 om at ekspertene først trodde det måtte være en feil da de så Statoils måling av monsterbølgen.

På YouTube ligger det et liten filmsnutt som rekonstruerer gigantbølgen som traff Draupner. Videoen er fra en BBC-dokumentar, men har tysk tale. Den er sett over 400 000 ganger.

Plattformene i Nordsjøen

Johannes Röhrs forsker også på bølger, hos Meteorologisk institutt i Oslo.

– Det finnes muligens like store bølger i Stillehavet utenfor Japan som det gjør i Norskehavet. Men disse bølgene er ikke målt noen gang. Så dermed går verdensrekord-målingen til havet her utenfor Norge, bekrefter Röhrs.

Han forteller at olje- og gassinstallasjonene i Nordsjøen har gjort det mulig å følge mye bedre med på bølger. Installasjoner som står fast på havbunnen er nemlig en forutsetning for å kunne si sikkert hvor høy en bølge er.

Monsterbølger

Ekstrembølger – eller monsterbølger – er noe det nå forskes mye på. På bølgeforskernes fagspråk kalles dette freak waves.

Årsaken er at disse bølgene kan være svært farlige for skip og annen aktivitet mennesker driver med på havet.

Forskernes definisjon på en freak wave er en bølge som er minst 2,2 ganger høyere enn den signifikante bølgehøyden. Altså en enkeltbølge som ikke bare er stor, men unormalt stor.

Svært vanskelig å varsle

– Det finnes flere teorier om hvordan freak waves dannes, forteller Ole Johan Aarnes ved Meteorologisk institutt i Bergen.

– Men det er svært vanskelig for oss å varsle fenomenet.

– Vi vet at ekstremt høye bølger kan dannes når flere bølger møtes. En annen teori er at en enkeltbølge «stjeler» energien fra flere andre bølger. Også strømforhold og forhold på havbunnen kan være med på å skape freak waves.

Bølgeforskere og matematikere bruker superdatamaskiner til å regne på hvordan dette skjer. Men det later til å ligge ekstremt mye tilfeldigheter bak en freak wave.

En bølge er masse kaos

Enorme mengder med tilfeldigheter – ofte kalt kaos – er nettopp noe forskere kan bruke superdatamaskiner til å regne ut og forstå. Noen ganger blir likevel kaoset for stort.

– Vi skulle gjerne ha laget en algoritme som bedre kunne varslet ekstremt svære bølger. Men til nå har det vært skikkelig tøff nøtt å knekke, innrømmer Aarnes.

Her er en vitenskapelig artikkel om et forsøk på å måle monsterbølger ved hjelp av laserutstyr montert på Ekofisk-plattformene i Nordsjøen.

Artikkelen forteller blant annet om «Andrea-bølgen» som ble målt 9. november 2007. Den var antakelig på størrelse med «Draupner-bølgen».

Blir bølgene høyere i varmere klima?

Med global oppvarming venter mange klimaforskere at været oftere kan bli urolig og vilt. Det kan igjen bety mer vind og enda høyere bølger.

Likevel er dette langt fra sikkert.

I den første studien du ser henvist til under, har forskerne sett nærmere på flere andre tidligere studier på bølger. De finner ikke at den signifikante bølgehøyden i havet sør for Island kommer til å øke mot slutten av dette århundret.

Bølgeforskerne er i også i tvil om varmere og villere klima vil gi oss flere ekstremt store monsterbølger.

Vil du vite mer om hvordan bølger blir til? Her er en artikkel på engelsk skrevet av bølgeforsker Johannes Rörhrs ved Meteorologisk institutt.

Referanser:

Ole Johan Aarnes m.fl: «Projected changes in significant wave height toward the end of the 21st century: Northeast Atlantic», Journal of Geophysical Research, 2017. Artikkelen

Ole Johann Aarnes m.fl: «Wave Extremes in the Northeast Atlantic», Journal of Climate, 2012. Artikkelen

Johannes Röhrs m.fl: «Observation-based evaluation of surface wave effects on currents and trajectory forecasts», Ocean Dynamics, 2012. Sammendrag

Powered by Labrador CMS