Sykloner avler sykloner

Sykloner virvler og varmer opp de øverste lagene av havet. Varmere hav gir enda flere sykloner og kan føre til varmere klima, hevdes det i en artikkel i Nature.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Fem millioner år gamle klimadata kan gi oss et varsel om hva som vil skje framover, fordi karbondioksidnivået i dag er like høyt som den gangen.

Forskerne har brukt sedimenter på havbunnen fra forhistoriske mikroskopiske planter til å bestemme temperaturen i overflatevannet i tidsperioden som kalles Pliocen.

Resultatene viser at klimaet i Pliocen var to til tre grader varmere enn i dag, selv om det var omtrent like mye karbondioksid i lufta.

Hvorfor var det varmere?

Flere sykloner, kan være svaret.

En gruppe forskere ledet av Alexey V. Fedorov fra Yale University i USA har kjørt klimamodeller av tidlig Pliocen gjennom datamaskinen, og funnet ut at en selvforsterkende sløyfe kan gi forklaringen:

Sykloner gav opphav til flere sykloner.

I dag oppstår de fleste syklonene i de vestlige delene av Stillehavet, nær kysten av Filippinene og Japan.

Langs de sentrale og østlige delene av Stillehavet, nær kysten av Amerika, er det få eller ingen sykloner.

Konstant El Niño

I datamodellen for Pliocen har forskerne utvidet området hvor syklonene pumpet varme ned i havvannet. Dermed vellet varmt vann opp i større områder.

Lufta over vannet ble varmere og fuktigere, steg opp og ga opphav til nye sykloner, som igjen varmet opp enda mer vann. Sirkelen var sluttet.

"Sykloner virvler opp vannmasser og varmer dem opp ned til 250 meters dyp"

Modellen viser at det var to syklonbelter i Stillehavet hele veien fra Asia til Amerika, ett nord for ekvator og ett syd for ekvator.

Forskerne regner med at det var rundt dobbelt så mange sykloner den gangen, og de varte gjennomsnittlig to til tre dager lenger.

Fedorov og kollegene hans viser også hvordan dette varme vannet trolig strømmet mot vestkysten av Amerika.

Dette skjer fortsatt med to til sju års mellomrom, og kalles El Niño. Det varme, næringsfattige vannet fortrenger den kaldere, næringsrike Humboldstrømmen som kommer sørfra, og gir dårligere fiske.

I Pliocen kan det ha vært en permanent El Niño-tilstand, med en jevn strøm av varmt vann fra vest mot øst.

Hvis det samme skulle skje igjen, kan vi altså vente oss flere orkaner, endrede havstrømmer og høyere temperatur enn det som alene skyldes økningen i karbondioksid.

Må kanskje tenke nytt

Ifølge en redaksjonell kommentar fra meteorologen Ryan Sriver i samme utgave av Nature, er det fortsatt usikkerhet rundt modellen forskerne har brukt.

Blant annet har de regnet med en konstant oppvarming av vannet, mens sykloner i virkeligheten gir kortvarige og ekstremt intense perioder av oppvarming.

Beregningene av hvor mye sykloner varmer opp havvannet, er også basert på tidligere forskning som bare gav foreløpige anslag, ifølge Sriver.

På den andre siden hevder Sriver at hvis forskerne har rett, blir det nødvendig å tenke nytt rundt prosessene i tropiske hav og hvordan de påvirker klimaet.

Referanser/lenker:

Alexey V. Fedorov, Christopher M. Brierley & Kerry Emanuel: Tropical cyclones and permanent El Niño in the early Pliocene epoch, Nature vol 463, 25. februar 2010
Ryan L. Sriver: Tropical cyclones in the mix, Nature vol 463, 25. februar 2010
Nettstedet til Nature

Powered by Labrador CMS