Det varslet EU-kommisjonens utsending Iain Shepherd under den internasjonale havbunnskonferansen GeoHab i Trondheim nylig.

- Det er gledelig å registrere at EU arbeider for de samme prinspippene som Norge nå gjennomfører i blant annet Mareano-programmet, sier administrerende direktør Morten Smelror ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

EUs muskler

Iain Shepherd sitter i EU-kommisjonens avdeling for Fiskeri og maritime spørsmål og var spesielt invitert til GeoHab på NGU: Under sitt foredrag om europeiske perspektiver på marin kunnskap og kartlegging, fastslo Shepherd at det er EU som sitter i førersetet: 

EU har de juridiske og økonomiske musklene som den enkelte medlemsstat mangler. Store, europeiske kartleggingsprogrammer må bygge på eksisterende strukturer og en bærekraftig finansiering på EU-nivå, fastslo utsendingen.

Han varslet blant annet at EU-kommisjonen nå ønsker å bidra til å utarbeide et europeisk havatlas.

Vil dele data

- I prinsippet må alle være villige til å dele på forskningsdata. Data kan samles inn én gang og gjøres fritt tilgjengelig for mange brukere, spesielt hvis innsamlingen er finansiert av det offentlige, sa Shepherd foran 115 internasjonale havforskere.

- Dette er positivt. EUs holdninger er i tråd med den offentlige kartleggingspraksis vi i stadig større grad fører i Norge. Et godt eksempel er Mareano, det omfattende programmet for havbunnskartlegging i nord, sier Morten Smelror.

Her er den tverrfaglige datainnsamlingen og forskningen betalt av det offentlige, og all informasjon blir gjort gratis tilgjengelig på nettstedet mareno.no.

Som Polaråret

- Mange av de samme prinsippene ser vi også i Det internasjonale polaråret, hvor prosjektene lagrer opplysninger i felles databaser, fritt tilgjengelig for videre forskning, sier Smelror.

I årene framover prioriterer EU kartlegging i Middelhavet, Svartehavet, Østersjøen, Biscayabukta, langs kysten utenfor Portugal og i havområdene sør for Irland.