Dette er et bilde av den moderne vampyrblekkspruten som lever på dypet i havene våre. Den heter Vampyroteuthis infernalis, som betyr vampyrblekkspruten fra helvete.

Denne vampyr­blekksprutens eldgamle slektning var en superjeger

Med to lange armer og sterke sugekopper jaktet vampyrblekkspruten for 160 millioner år siden. Den moderne vampyrblekkspruten er litt mer lat og mindre ivrig.

Ja, det er faktisk et lite dyr i havet som heter vampyrblekksprut. De bor langt, langt nede i havet.

Om du er 300 meter under vannet, kan du begynne å se dem. De kan derimot leve så langt ned som 3.000 meter under overflaten, ifølge Marinebio.org.

Det å bo dypt nede i havet er krevende. Disse blekksprutene har tilpasset seg så godt de kan.

De har for eksempel de største øynene i verden i forhold til hvor liten kroppen deres er. Dette er for å kunne se på havdypet, der det er nesten helt mørkt hele tiden.

Det er også krevende å bo der nede fordi det er så lite oksygen der. Derfor kan ikke vampyrblekkspruten anstrenge seg og jakte etter maten sin.

Men vampyrblekksprutene har ikke alltid levd sånn, mener franske forskere.

De har undersøkt gamle fossiler av vampyrblekksprutene som levde for 160 millioner år siden.

Illustrasjon av hvordan munnen til en vampyrblekksprut ser ut. Den har ikke dette navnet fordi den suger blod, men fordi kappen den har ligner på en vampyrkappe.

Vampyr-jeger

Det er ikke så lett å finne fossiler etter så bløte dyr som blekkspruter. De har ikke noe skjelett og veldig få av dem har noe skall i det hele tatt.

Likevel har de tre fossiler av vampyrblekkspruter fra jura-perioden i Frankrike.

Vampyronassa rhodanica heter de gamle blekksprutene de undersøkte. Dette er den eldste slektningen til vampyrblekkspruten vi vet om, ifølge forskerne.

Når de undersøker dette, ser de noen forskjeller mellom den vampyrblekkspruten som lever i dag, og de som levde for millioner av år siden.

Vampyronassa rhodanica var en mye bedre jeger enn den moderne vampyrblekkspruten, mener de.

Denne typen blekksprut, Nautilus, har et fint skall den bor i, som en snegle, men den er blant de eneste som gjør dette, ifølge SNL.

Sterke sugekopper

De gamle blekksprutene hadde sterkere fangarmer og kunne derfor holde byttet sitt fast og kjempe med det bedre enn den moderne blekkspruten, viser undersøkelsene deres.

Både sugekoppene og andre små utstikkere de hadde på armene skal ha vært mer robuste. De skal også ha hatt to større fangarmer, for å få ordentlig grep om byttedyrene sine.

Det at de har dette paret med større armer, gjør forskerne sikre på at dette er en jeger.

Dette er en illustrasjon av hvordan forskeren mener Vampyronassa rhodanica, den eldgamle og utdødde, så ut.

Blekksprut, squid, octopus eller noe annet?

Vampyrblekkspruten har åtte fangarmer som er bundet sammen av en slags kappe. Det er her den har navnet sitt fra, da det kan minne om kappen til en vampyr.

Noen blekkspruter har ti fangarmer, mens andre har bare åtte. På engelsk heter de med ti armer squid, mens de med åtte heter octopus.

Vampyrblekkspruten er plassert litt mellom disse da den har åtte fangarmer, men også to andre armer de kan trekke inn i kroppen. Selv om denne blekkspruten kalles vampire squid på engelsk, er den altså ikke en helt vanlig squid.

Dette er nemlig en helt spesiell familie med blekkspruter som heter Vampyroteuthidae. Og familiemiddagene er ikke mye å skryte av – det er nemlig bare ett levende medlem i hele familien.

Dette medlemmet er den moderne vampyrblekkspruten, Vampyroteuthis infernalis, som faktisk betyr «vampyrblekkspruten fra helvete».

Kilder:

De franske forskerne forteller om studien sin i en pressemelding.

Studien deres er publisert i Scientific Reports, gitt ut av tidsskriftet Nature.

marinebio.org kan du lese mer om den moderne vampyrblekkspruten.

Powered by Labrador CMS