Fiasko viktigere enn suksess?

- Vil man lykkes med nye sjømatprodukter, er det vel så viktig å lære av sine feil som å beundre sine suksesser, sier forskerne Geir Ottesen og Finn-Arne Egeness.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Produktutvikling er risikabelt. Ny forskning bidrar til mer kunnskap om hva som skal til for å lykkes. "

Produktutvikling er en risikofylt geskjeft, og det er langt mellom hver gang bedriftene får frem sjømatprodukter som virkelig lykkes. Fiskeriforskning har undersøkt hvorfor noen produkter blir en suksess, mens andre faller gjennom.

- Det er mange flere forsøk på produktutvikling som mislykkes, enn de som lykkes, sier seniorforsker Geir Ottesen.

- Etter en fiasko er det vanlig at bedriftene blir mer forsiktige. Men hvis de ikke bruker tid på å analysere og forstå hva som konkret gikk galt, er det lett å gjøre de samme feilene om igjen.

Hvorfor går det galt?

Produkter som ikke selger nok, blir fort fjernet fra butikkhyllene. Både fersk fiskegrateng og ferdigretter med blant annet torsk og laks er prøvd ut uten hell, mens ideen om et vakuumpakket blåskjellprodukt ikke en gang nådde frem til butikkene.

- Ideer som kommer fra bedriftene selv og som ikke er basert på hva markedet ønsker, mislykkes ofte. Vi har også eksempler på fiaskoprodukter laget på bakgrunn av positive innspill fra butikksjefer, men som ikke slo an hos forbrukere, forteller Ottesen.

Optimistiske markedsrapporter som ikke har tatt med forbrukeren kan dermed lede bedriftene på villspor.

Et produkt som nylig forsvant ut var fersk laks og hvitfisk pakket under merkenavnet “Marian”. Produktet ble en fiasko til tross for at de store aktørene Tine, Fjordland og Aker Seafoods i flere år satset stort på et tilsynelatende godt produkt.

Det kan være flere årsaker til at et sjømatprodukt ikke selger. For ferske fiskevarer kan den forholdsvis korte holdbarheten gjøre at de går ut på dato før de rekker å bli solgt, særlig i små butikker. Slike produkter kan være mer aktuelle for butikker med mange kunder, slik som i byer og større kjøpesentre.

Lærer av sine feil

Undersøkelsen omfatter fire typer bedrifter i Norge; fiskebutikker, fiskematprodusenter, større produsenter, slik som filetbedrifter, og ferdigvareprodusenter. Mange av bedriftene i studien ser ut til å ha lært mer av sine fiaskoprodukter enn av de produktene som lykkes.

- Slik sett kan også fiaskoer føre noe positivt med seg, men det krever at bedriftene bruker tid på å analysere hvorfor det ikke gikk som forventet, sier Egeness.

- Men det overrasket oss at bedriftene i liten grad var opptatt av å lære av andres fiaskoer.

"Er det ingen som vil spise meg, da?"

For ikke å gå i baret anbefaler forskerne at bedriftene spiller “djevelens advokat” i alle faser av produktutviklingsprosessen. Spesielt nyttig kan det være å stille kritiske spørsmål ved positive og etablerte “sannheter”. Positive tilbakemeldinger fra én butikksjef betyr ikke nødvendigvis at også forbrukerne vil kjøpe produktet.

Det lille ekstra

Når det gjelder suksesskriteriene, har forskerne flere svar på hva som lykkes. Produktet bør være noe nytt som er basert på reelle behov og ønsker hos kundene, både kjøkkensjefer, dagligvarekjeder og forbrukere. I tillegg bør produktet tilføre noe “ekstra” til en akseptabel pris, og gjerne ha en fin innpakning.

God smak er fortsatt viktig, og det bør være lettvint å tilberede maten. Fokus på helsemessige gevinster blir også trukket fram som fordelaktig, og hvis man i tillegg får innpass i dagligvarekjeder, er det god sjanse for å lykkes.

Prosjektet ble finansiert av Norges forskningsråd.

Powered by Labrador CMS