Helsebringende innvoller og avfall

I Trondheim sitter en doktorgradstudent og setter sammen en robot som ikke er som andre roboter. Denne skal ha én viktig oppgave: Den skal se forskjell på de ulike fraksjonene i fiskeslo og så skille dem fra hverandre!

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Forskingssjef Håvard Røsvik ved SINTEF fiskeri og havbruk er oppløftet entusiastisk med tanke på det strategiske forskningsprosjektet som tar sikte på lønnsom utnyttelse av avfall fra fiskeriene. I dag dumpes 145 000 tonn fiskeavfall rett i havet uten at noen engang har forsøkt å utnytte det.

Prosjektet “Økt verdiskaping fra biprodukter og bifangst” er et samarbeid mellom SINTEF fiskeri og havbruk i Trondheim og Fiskeriforskning i Tromsø. De har delt utfordringene mellom seg: I Trondheim utvikles det metoder for håndtering av avfallet om bord i fiskefartøyene - hvordan de ulike fraksjonene kan skilles fra hverandre for så å bli tatt vare på slik at kvaliteten opprettholdes. Her kommer den seende roboten inn i bildet. I Tromsø forskes det på hvordan disse biproduktene kan foredles på en måte som er både lønnsom og nyttig.

Rekeavfall kan styrke immunforsvaret

-Rekeskall dumpes i dag i store mengder. Men det er allerede etablert en bedrift i Tromsø som fremstiller kitosan fra rekeskall. Det er en karbohydratpolymer som blant annet brukes i kosmetikk, forteller seniorforsker Asbjørn Gildberg ved Fiskeriforskning i Tromsø.

-Men rekeavfallet har så mye, mye mer å by på, I kitosan-prosessen vaskes det ut tre kilo proteiner for hver kilo kitosan som fremstilles. Særlig er rekehodene fulle av proteinrike muskelfibre. Nå har vi utviklet en prosess som ved hjelp av enzymer tar vare på to av de tre kiloene med proteiner. Dette kan brukes som næring for både mennesker og dyr, foreløpig mest for dyr. Men vi vet også at det kan stimulere immunforsvaret hos fisk, muligens også hos dyr og mennesker. Vi ser også på en tilsvarende bruk av proteiner fra torskemelke. Den ser ut til å ha en tilsvarende virkning på fiskens immunforsvar som reke-muskelproteinene.

-Dermed sitter vi med muligheten til å fremstille et produkt som kan gjøre både fisk, dyr og mennesker mindre utsatt for sykdommer. Men i dag går råstoffet rett i havet, forklarer Gildberg.

Når råstoffene skal bearbeides på denne måten, er det selvsagt viktig at det er sortert og tatt vare på slik at kvaliteten er mest mulig ensartet og høyverdig. Det er det forskerkollegene i Trondheim skal sørge for.

-Vi forsøker å la objektgjenkjennende kameraer identifisere de ulike slo-fragmentene for så å la roboten sortere dem. Vi ser også på hvordan man kan utforme produksjonslinene om bord slik at råstoffene blir utnyttet best mulig, forklarer Håvard Røsvik ved SINTEF.

Gelatin fra fiskeben og fiskeskinn

-Vi, på vår side, forsker frem verdiskapning gjennom foredling av biproduktfraksjoner, supplerer Asbjørn Gildberg. - Problematikken rundt kugalskap og restriksjonene rundt bruk av dyreknokler til fremstilling av blant annet gelatin, har gitt oss en annen utfordring og mulighet. Vi ser på hvordan vi kan fremstille gelatin fra fiskeben og fiskeskinn. Her er det mest snakk om hoder og rygger fra fisk etter filetering om bord i båtene, store mengder proteiner som går til spille i dag.

Vår strategi er å utvikle en prosess hvor vi først utvinner proteinene fra muskelfraksjonen ved hjelp av enzymer. Det er mye muskelfibre i hoder og rygger. Deretter trekker vi ut gelatin fra benfraksjonen i avfallet, forklarer Gildberg.

Men også avfallet fra loddefisket kan komme til nytte. I dag er det først og fremst rognen som er av interesse. Men hva med resten av fangsten? - Vi ser på hvordan vi kan fremstille fiskesaus av den lodden som ikke utnyttes i dag. Fiskesaus ligner på soyasaus og brukes på omtrent samme måte, mest i Sørøst-Asia. Den fremstilles normalt ved at man fullkonserverer småfisk med salt og lagrer den på tank i noen måneder. Enzymene i fisken gjør at fisken går i oppløsning og blir til en saus. Men det er ikke nok enzymer i lodden til å få i gang denne prosessen. Vi har imidlertid funnet ut at dersom vi tilsetter én del blindtarmsekker fra torsk til ni deler lodde, så får vi fart på prosessen og dannet sausen. Derfor er det viktig å kunne identifisere og ta vare på blindtarmsekkene fra torsken.

-Dette er ikke noe høykostprodukt, i Asia koster en flaske på 0,7 liter én dollar, i Europa tre til fire ganger mer. Men alternativet er fôr og melproduksjon, og sammenlignet med det, er dette bra priser. Vi får en flaske saus fra en kilo råstoff, konstaterer Gildberg.

Forskningsprosjektet ble påbegynt i januar 1999 og skal gå ut 2004.

Powered by Labrador CMS