Alle som har sunget Thorbjørn Egners sang om lofottorsken vil ha vansker med å se for seg torsken som vegetarianer. Ny forskning fra Akvaforsk og Aquaculture Protein Centre (APC) viser imidlertid at torsken omstiller seg med glans fra marint til soyabasert fôr.

Svært tilpasningsdyktig

Oppdagelsen kan bli gull verdt for en oppdrettsnæring på intens jakt etter billigere og mer tilgjengelige fôrkilder. Ikke minst for Norge, hvor torskeoppdrett er sett ut til å etterfølge suksessen med laks.

- Våre forsøk viser at oppdrettstorsk vokser like godt med 25 prosent soyamel i fôret og ellers aksepterer et bredt område av næringssammensetninger. Torsken viser en fascinerende evne til å tilpasse seg nytt fôr, sier forsker Ståle Refstie.

Han representerer begge de involverte forskningssentraene.

Rovfisk med vegetar-tarm

Tidligere studier har vist at laks har langt mindre sans for vegetar-livet. Forskjellene kan virke overraskende. Laks og torsk er begge typiske rovfisker i vill tilstand, men førstnevnte reagerer med intoleranse selv med lave nivåer av soya i fôret.

Noe av grunnen til forskjellene må være torskens lange mage- og tarmkanal, mener forskerne ved APC. Her ligner den nemlig mer på planteetende fisk enn på laks.

I tillegg finnes et “fermenteringskammer” helt bakerst i torske-tarmen, et område med spesielt høy mikrobiell aktivitet.

- Det ser ut til at mikroorganismene her bidrar til å gi torsken større evne til fordøyelse enn laksen. Studier ved APC viser i tillegg at enzymapparatet i torsketarmen påvirkes lite av soyamel, også her i motsetning til laksens reaksjoner, forteller Refstie.

Like stor

Slaktevekt for soya-torsken i forsøkene viste seg å være like høy som for torsk på kommersielt, marint tørrfôr.

- Soyafôret fører til noe redusert fordøyelse av fett og energi hos torsken, men det kompenserer den med høyere fôropptak og ved at mage- og tarmsystemet vokser seg større, sier Refstie.

- Med et så høyt nivå av soyamel i forsøkene ville vi sett klare negative effekter om soya var skadelig for torsken, konkluderer han.

Like god

En torsk på vegetarfor blir billigere å produsere, men blir smaken også billigere, forsker Turid Mørkøre fra Akvaforsk?

- Torsken som fikk soyamel har like god kvalitet som den øvrige. Filetsammensetning, fasthet, vannbindingsevne og farge er blant egenskapene vi har undersøkt, sier Mørkøre som også ledet hovedprosjektet som torsk/soya-studiene var en del av.

- Dessuten kan stadig flere egenskaper ved fileten styres gjennom å gi torsken spesialdesignet fôr i tiden før slakting.

- Vi kan for eksempel tilføre komponenter som er gunstige for menneskers helse. Slik fôring har et stort potensiale, sier Turid Mørkøre.

Oppdrett av torsk har fra og med 2004 vært proritert område for Fiskeridepartementet, og norsk oppdrettstorsk ble nylig lansert på sjømatmessen i Brüssel.

Omfanget øker i inneværende år fra 1 000 til 3 000 tonn. Fiskeriminister Svein Ludvigsen uttalte i følge Bergens tidende at “torsk skal bli det nye eventyret”.