– Når man digitaliserer undervisningen, må lærerne tenke annerledes enn de gjør ved vanlige gruppearbeid, sier forsker Sølvi Lillejord. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
– Når man digitaliserer undervisningen, må lærerne tenke annerledes enn de gjør ved vanlige gruppearbeid, sier forsker Sølvi Lillejord. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

– God digital undervisning krever bedre pedagogikk

Lærere på universiteter og høgskoler mangler nødvendig pedagogisk kompetanse for å få til god digital undervisning, ifølge forsker bak ny kunnskapsoppsummering.

Published

Stadige flere universiteter og høgskoler tar i bruk digital læring. Det er store forventninger til at digitalisering skal bedre kvaliteten på utdanningen, men hva sier forskningen?

– Skal vi få til god digital undervisning er det flere områder vi må ta tak i, forteller Sølvi Lillejord.

Hun er en av flere forskere bak en ny kunnskapsoppsummering som Kunnskapssenter for utdanning har gjennomført i samarbeid med SLATE, Senter for læringsanalyse, ved Universitetet i Bergen.

Digitalisering skaper ny pedagogikk

I forskningen som ble gjennomgått kom det frem at mange lærere manglet den pedagogiske kompetansen som kreves om teknologi skal bedre undervisningen og støtte studentenes læring.

– Forskere bak de aktuelle studiene påpekte at undervisning med teknologi i høyere utdanning i større grad må aktivisere studentene.

– Når man digitaliserer undervisningen, må lærerne tenke annerledes enn de gjør ved vanlige gruppearbeid, sier Lillejord.

Flere forskere påpeker for eksempel at gruppesamarbeid må designes slik at de reelt fremmer studentenes læring og oppgaver utformes slik at alle bidrar.

- Det handler om å lage gode oppgaver, og om måten du organiserer og strukturere gruppen. Og om hvilke oppgaver du gir til de ulike studentene i gruppen, forteller Lillejord.

Lillejord understreker at dette er en faglig pedagogisk oppgave som trolig blir enklere hvis lærere samarbeider om undervisningen.

Hvorfor ikke samarbeid om undervisningen?

Akademikere har to områder som er tidsfastsatt i arbeidsplanen sin, det er undervisning og forskning.

– Når akademikere forsker, er det naturlig å samarbeide. Men når det kommer til undervisning er det, ifølge forskningen, svært lite samarbeid.

– Det er ingen grunn til at undervisning ikke skal være en undersøkende aktivitet, understreker Lillejord.

Hun synes det hadde vært fint å få til et samspill mellom måten kunnskap utvikles på og hvordan undervisningen utvikles og bygges opp.

– Nåværende pedagogiske kurs på universiteter og høgskoler må utvikles i en slik retning hvis vi skal få til bedre kobling mellom forskning og undervisning.

Trenger helhetlig plan

Lillejord forteller at ny teknologi i seg selv verken garanterer eller skaper innovative praksiser i høyere utdanning.

– I stedet for å bruke mulighetene i ny teknologi til å innføre studentaktive læringsformer, er det en tendens til at lærere tilpasser ny teknologi til tradisjonell praksis.

– Innføring av ny teknologi brukes ikke som en mulighet til å utfordre og endre tradisjonen. I stedet tilpasses teknologien til tradisjonen, forteller Lillejord.

Hun forteller at dersom målet med å introdusere teknologi i undervisningen er mer studentaktiv læring, må institusjonene ha en plan for hvordan de vil at studentene skal lære, lede og følge opp.

– Pedagogisk kvalitet er imidlertid det sentrale spørsmålet, uansett om undervisningen er tradisjonell eller digital, sier Lillejord.

Digitalisering innen helsefag

– Vi trenger forskningsbasert kunnskap om måten vi driver høyere utdanning. Dette gjelder generelt, men bruken av ny teknologi spesielt, understreker Jens-Christian Smeby.

Smeby er professor ved Senter for profesjonsstudier og er med i det nyoppstartede programmet for forskning om digitalisering innen helsefag ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Han fremhever at teknologien gir nye muligheter, men at det er viktig å ha et kritisk blikk på hvordan den virker og om den bedrer studentenes læringsutbytte.

– Kunnskapssenterets rapport er et viktig bidrag i så måte. Den viser at teknologien i seg selv i liten grad bidrar til bedre utdanningskvalitet, sier Smeby.

– OsloMet satser bredt på digitalisering. Gjennom Program for forskning og digitalisering og læring innenfor helsefag søker vi å bidra til mer forskning på tema samtidig som vi arbeider med å gjøre denne kunnskapen tilgjengelig gjennom et emnebibliotek, avslutter Smeby.

Referanse

Sølvi Lillejord, Erik Ruud, Kristin Børte og Katrine Nesje: Learning and teaching with technology in higher education - A systematic review. Kunnskapssenter for utdanning ved Forskningsrådet. 2018.