Leter etter olje i Atlanterhavet

I store havområder langs grensene av det som en gang var land, intensiveres jakten på rike olje- og gassforekomster. Bedre metoder og modeller skal skaffe til veie ny kunnskap fra Arktis til Antarktis.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Norge setter stadig inn nye ressurser i å øke olje- og gassutvinningen fra dagens reservoarer. Samtidig styrkes kunnskapen om hvor man kan lete etter nye forekomster.

Ut i verden

Det omfattende norske olje- og gassprogrammet Petromaks går over ti år med en samlet økonomisk ramme på over én milliard kroner. Her gir Norges forskningsråd for første gang langsiktig støtte til oljeleting også på utenlandske marginer.

Et av disse prosjektene er “Frontier Science and Exploration”.

- Her skal vi granske kontinentalskorper gjennom Atlanterhavet fra Arktis til Antarktis, sier forsker Trond Torsvik ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Sammen med Statoil skal NGU blant annet forbedre platetektoniske modeller knyttet til bassengdannelser. Målet er nettopp å peke på mulige nye områder for leting etter hydrokarboner.

Fri flyt av data

- Et nært samarbeid med Statoil betyr tilgang til gode data og dermed også en mulighet til å forbedre modellene for hvordan kontinentene i utvalgte områder har beveget seg i forhold til hverandre, forteller prosjektleder Trond Torsvik.

- Her kan vi for eksempel identifisere og karakterisere grenser mellom land og gamle havområder. Vi skal også forsøke å forstå sammenhengen mellom vulkansk aktivitet, kontinentaloppsprekking og platebevegelser.

Verktøyet er blant annet viktig for å kunne vite hvor områdene befant seg da kildebergarter for olje og gass ble dannet gjennom sen paleosoisk og mesososisk tid. Kildebergarter er dannet i sedimentlag som er rike på organisk materiale. Enkelt forklart; dersom et aktuelt område lå ved Nordpolen da det ble formet, er leting etter kildebergarter bortkastet.

Økt geokompetanse

- Kildebergarter dannes best i varme områder; på lave lave breddegrader, hvor mengden av planter og dyr var mye større. Samtidig vet vi at 95 prosent av reservoarbergartene er dannet på kontinentalskorpe. Det er der vi må lete.

NGU har fått til sammen 5,2 millioner kroner over tre år for å arbeide med dette prosjektet. En doktorgradstudent og en post.doc blir knyttet arbeidet, som også inkluderer samarbeid med forskermiljø ved universitetene i henholdsvis Liverpool og Sydney.

- Slik bygger vi også opp den geovitenskapelige kompetansen på dette fagfeltet, påpeker Trond Torsvik.

Powered by Labrador CMS