Tar pulsen på jordkloden

Nye seismologiske data avslører jordens hjerteslag. Det går millioner av år mellom hver gang varmesøyler av magma strømmer opp fra jordens indre.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Jordens indre

Jordskorpen består av to hovedkomponenter: havbunns- og kontinentalskorpen. Kontinentalskorpen er i gjennomsnitt ca. 35 km tykk, men kan bli hele 60–70 km under unge fjellkjeder. Havbunnsskorpen er tynn og i gjennomsnitt bare 8–10 km tykk.

Mantelen innenfor jordskorpen strekker seg ned til mantel/kjerne-grensen i ca. 2900 km dyp. Den ytterste delen av mantelen består av faste, tunge bergarter og utgjør sammen med de lettere bergartene i jordskorpa det vi kaller litosfæren. Den indre mantelen består av flytende bergmasse. Den er mer tyntflytende jo nærmere kjernen den ligger.

Kjernen består av en ytre flytende, og en indre fast del, med en mellomliggende overgangssone på ca. 140 km.

Temperaturen stiger med 35 ºC per kilometer i de øverste lagene. Ved 100 km: 1 100 ºC, ved 400 km: 1 500 ºC, ved 2 900 Km: 3 700 ºC og ved sentrum: 4 300 ºC.

(Kilde: Store norske leksikon og Wikipedia)

Jordens kjerne pumper ut varme magmasøyler med en jevn pulstakt på 15 millioner år.

Det har Rolf Mjelde ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen funnet ut etter å ha sammenlignet seismologiske data fra det vulkanske området rundt Island med tidligere funn fra Hawaii.

– Det var overraskende å se at målingene fra Nord-Atlanteren sammenfalt med funnene fra Hawaii. Områdene hadde synkrone fortykninger i jordskorpen med samme frekvens på cirka 15 millioner år, forteller Mjelde.

Mjeldes har i samarbeid med UiO, Oljedirektoratet og oljeselskaper samlet inn en stor mengde havbunnsseismiske data i Nord-Atlanteren de siste 20 årene.

Observasjonene av magmapulseringenene ved Island og Hawaii ble nylig omtalt som en revolusjon i New Scientist Magazine.

Magmastrøm danner jordskorpe

I likhet med Hawaii ligger Island i et såkalt geologisk varmepunkt, hvor det har vært vulkansk aktivitet i flere millioner år.

I den midt-atlantiske ryggen utenfor Island strømmer varmesøyler av magma opp fra jordens indre og danner fersk havbunnsskorpe. Jo sterkere magmastrømmen er, jo tykkere blir skorpen.

Dannelsen av normal havbunnsskorpe kan forklares av varmeutvekslingsprosesser i den øvre delen av mantelen.

De fleste geofysikere mener at den uvanlig store vulkanske aktiviteten rundt Hawaii og Island forårsakes av søylestrømmer som varmes opp dypt i mantelen og stiger mot overflaten.

Styrker troen på jordens indre

I følge Mjelde er det usannsynlig at funnene ved Island og Hawaii kan tilskrives prosesser i mantelen. Disse stedene ligger for langt fra hverandre til at en synkron og sammenfallende frekvens i skorpefortykning kan skyldes strømninger i mantelen.

–Jeg kan ikke se noen annen mulighet enn at observasjonene skyldes temperatursvingninger i jordens kjerne, sier Mjelde.

Mjelde mener at observasjonene sannsynligvis betyr at jordens kjerne periodevis varmer opp den overliggende mantelen, og danner synkroniserte magmasøyler som treffer forskjellige steder på overflaten.

Powered by Labrador CMS