Ideen bak Genpoint oppsto midt på 1990-tallet, da professor Kjetill S. Jakobsen på Universitetet i Oslo og to medarbeidere, Knut Rudi og Mari Espelund, fant at noen av metodene de hadde utviklet, hadde kommersielt potensiale. Etter flere års arbeid er patentene nå innvilget.

Én av metodene benytter magnetiske kuler til å isolere bakterier fra alle mulige typer prøver. Kulene trekker til seg bakteriene, som deretter løses opp slik at bakterienes DNA lekker ut og fanges opp av de samme kulene. Ved videre analyse av DNAet kan man identifisere hvilke bakterier som er tilstede, enten prøven er hentet fra et menneske eller en matvare.

Det nye er at både celler og DNA fanges på den samme kuleoverflaten. Dette gjør det vesentlig enklere å automatisere prosessene. En annen nyttig egenskap med kulene er at de fanger opp alle typer bakterier.

- Fordelen ved vår metode er at den er rask. Blant annet kan den påvise klamydiainfeksjon fra urin vesentlig raskere enn dagens metoder, sier Kjetill S. Jakobsen.

- Disse forutsetter i tillegg manuelt arbeid, hvilket gjør dem kostbare. Vår metode er utprøvd på over 1 000 pasienter på Ullevål sykehus. Den viser seg å være minst like bra som de tradisjonelle metodene. Dermed kan kapasiteten mangedobles, uten noen samlet kostnadsøkning.

- Alternativet til urinprøver er å ta prøver med bomullspinner fra penis eller vagina. Slike prøver er ofte ubehaglige og mange kvier seg nok, sier Jakobsen.

- Derfor egner vårt produkt seg også spesielt godt til større screeningprosjekter der det vil være mye lettere å få en målgruppe til å levere inn urinprøver enn å bli testet med bomullspinner.

Klamydia er den mest utbredte kjønnssykdommen i Norge. Tall fra USA tyder på at opp til 30 prosent av seksuelt aktive unge kvinner er infisert. Klamydia vil ofte være vanskelig å oppdage, og ubehandlet kan den medføre problemer med å få barn. Ufrivillig barnløshet er også blitt et stort problem i Norge, og medfører store utgifter og problemer både for den enkelte og for samfunnet.

- Med Genpoints metode vil det være enkelt å teste større grupper, slik at man kan få sykdommen under kontroll, sier Jakobsen.

- Antagelig kan man med vår metode øke antallet tester med minst 50 prosent med den samme bemanningen som i dag.

Genpoint er også i gang med å utvikle andre anvendelser for de patenterte kulene. Blant annet kan de brukes på salmonella, listeria, e. coli og andre bakterier i matvarer.

Jakobsen skulle gjerne sett at den videre, industrielle utviklingen av produktet kunne skjedd i Norge, slik at Genpont ikke må selge teknologien ut av landet.

På grunn av de gode resultatene skulle man kanskje tro at norske investorer sto klare med åpne lommebøker? Men den gang ei. Jakobsen har derimot merket mye større interesse fra utenlandske aktører.

Jakobsen har måtte lære seg mange nye ting ved siden av biologien de siste årene. Han har truffet mange hjelpsomme mennesker, noen nyttige, og noen snarere tvert imot. Han deler sine erfaringer med omverdenen på en konferanse om genteknologi i Oslo 26. og 27. mars.

- Jeg har kalt foredraget mitt, “Fra ide til produkt - en personlig bekjennelse”, sier han med et smil.

- Det skulle gi deg mer enn nok stoff til enda en artikkel, avslutter han på vei til enda et sent møte i Genpoint.

Genpoint har hittil brukt vel 40 millioner kroner på å utvikle produktene sine. Finansieringen har skjedd med hjelp fra både det halv-statlige såkornfondet Startfondet, og av investorselskapet Biovekst, der blant annet Tine, Landskreditt og Norsk Kjøtt er med på eiersiden.

Her kan du høre Kjetill Jakobsens foredrag.