Den japanske fiolinisten Mari Kimura får underlige toner ut av instrumentet sitt, men aner ikke hvorfor det skjer. Nå tar norske fysikere på seg oppgaven med å komme til bunns i mysteriet.
"Mari Kimura i det ekkofrie rommet ved Universitetssykehuset Nord-Norge."
Mari Kimura er en New York-basert solofiolinist som til daglig foreleser ved det anerkjente konservatoriet Juilliard School.
Hun er en av noen ytterst få som kontrollert kan frembringe såkalte subharmoniske toner på fiolin, og som har utviklet dette til et kjennetegn i sine komposisjoner og improvisasjoner. Tonene hun spiller på fiolin er vanligvis å finne på bratsj og cello.
- Jeg har gjort dette i 10 år og forskere fra USA og Japan har forsøkt å analysere det like lenge. Jeg vet egentlig ikke hva det er jeg gjør, siden jeg har en empirisk tilnærming til det. Dette skjer etter prøve- og feilemetoden, forteller Mari Kimura.
Fysikkprofessor Alfred Hanssen og hans forskerteam fra Universitetet i Tromsø mener imidlertid de har kompetansen og interessen som skal til for å komme til bunns i saken.
Skal løse mysteriet
Forskere fra Stanford, Columbia og Tokyo University har funnet fenomenet interessant, men har ikke hatt den nødvendige kombinasjonen av kompetanse og musikkinteresse for å jobbe med det.
Dermed har Kimura kommet til Tromsø for å finne de rette forskerne som kan måle og forklare fenomenet.
- Vi har helt klart det som skal til for å løse dette mysteriet, professor Alfred Hanssen ubeskjedent.
- Vi har jobbet med underlige og eksotiske lydsystemer tidligere og har den rette kompetansen til å gjøre gode målinger, korrekt teoretisk modellering, samt den nødvendige musikalske innsikt og interesse.
Til gjensidig nytte
"Forskerteamet som skal løse det subharmoniske mysteriet: Post. doc. Tor Arne Øigård, fysikkprofessor Alfred Hanssen og PhD-stipendiat Heidi Hindberg. Mari Kimura i midten."
De presise målingene av lydene som Kimura produserer på sin fiolin ble tatt i det ekkofrie rommet ved Universitetssykehuset Nord-Norge.
Ved hjelp av finmotorikk, jevnt trykk på buen og stødig fart på buebevegelsen, kan Kimura få frem mange forskjellige toner på ett punkt på strengen. Målinger av disse fascinerende lyder kan bli brukt i forskning i flere år fremover.
- Kimura skaper en ny måte å få strengen til å vibrere på, forteller Hanssen.
- Dette er et såkalt drevet og dempet ikke-lineært system som vi er veldig opptatte av i vår forskning. Gjennom å forstå hennes måte å spille fiolin på, bidrar vi til forståelse av andre lignende prosesser i naturen.
Også Kimura håper å dra nytte av forskningen som Hanssen og hans assistenter, PhD-stipendiaten Heidi Hindberg og post.doc Tor Arne Øigård, finner frem til.
- Min ambisjon er å finne ut om det er mer jeg kan gjøre, om det er noe jeg kan strekke meg etter. Som kunstner ser man alltid etter en ny måte å utvide lyden på, å utvide anvendelsen av fiolinen som instrument, forteller Kimura.
Slik blir dette spesielle forskningsprosjektet til gjensidig nytte for kunst- og naturvitenskapen.
