Alle som har levd noen år vet at forventninger noen ganger kan være i overkant optimistiske.

Dels er det slik at vi ønsker å huske det hyggelige og glemme det mindre bra. På den måten blir det liksom slik at det alltid var godt vær om somrene tidligere.

Men forventningene om sommerlykken er også godt hjulpet av reklame og medias glansbilder av bølgeskvulp og leende, aktive unge mennesker som hygger seg rundt St.Hansbålet på sommerøya, mens en jevn strøm av smilende bestemødre med trauste overarmer serverer iskald hjemmelaget rabarbrasaft i det grønne til små skøyere med skrubbsår på knærne.

Sånn er det sjeldnere i virkeligheten.

Fra lykkeforskningen (ja, sånt fins også!) vet vi at ferie generelt har liten effekt på folks velvære.

Den største positive effekten får man faktisk i planleggingsfasen – med drømmen om hva som skal komme og det som skal skje. Lykkefølelsen taper seg i løpet av ferien. Langtidseffekter er ikke funnet.

En pause

Selv om vi legger kravet om lykke og glansbilder til side, er det klart at sommerferien for mange vil representere noe bra.

Unger som har strevd med skolefag får en pause fra prestasjonspresset og muligheten til å drive med aktiviteter de mestrer og trives med. Barnefamilier får tid til å være mer sammen, gjerne også med slekt og venner som kan gi påfyll og avlastning.

Ungdom reiser utenlands alene for første gang og erfarer at de kan være selvstendige og takle utfordringer. Barnet som har ligget etter de andre i modenhet og blitt oppfattet av andre venner som «barnslig», opplever en utviklingsspurt i løpet av sommeren og er klar for neste skoleår med et helt annet utgangspunkt.

Nye møter med mennesker og annerledes opplevelser kan skape vendepunkter i noe som opplevdes som en fastlåst livssituasjon.

En periode med bare ro, avslapning og til og med kjedsomhet kan gi opphav til nye ideer, kreativitet, ettertanke og avklaring om viktige livsvalg.

Skaper stress

Samtidig er det faktisk slik at det å ha ferie rangerer som en stressor (dvs. noe som skaper en opplevelse av stress) på lister som er laget over hva folk flest opplever som stressende hendelser i livet.

Man tror at dette ofte har å gjøre med at ferie representerer en forandring i vanlig livsrytme. Denne forandringen krever at personen må tilpasse seg. Dette kan være anstrengende, selv om det er mye positivt ved situasjonen.

Like viktig er det vel at mange av de utfordringene som preger hverdagen vår ikke blir borte, selv om Norge tar ferie. Dels er vi alle som vi er, rent personlig; en Tussi, en Nasse Nøff og en Ole Brumm vil se på livet med sine respektive «briller» og dermed oppleve en ferie på helt ulike måter uansett hvordan de ytre omstendighetene er.

Tyngende problemer

Økonomiske problemer, helseplager eller familiekonflikter blir heller ikke nødvendigvis mindre av at vi ikke er på skole eller jobb.

Særlig ikke for barn og familier som lever med mer varige belastninger, som at de har mistet noen som var umistelige, familier som opplever alvorlige fysiske eller psykiske lidelser, rusmisbruk eller konflikter av ulike slag.

I ferien kan trykket av problemene til og med bli forsterket ved at familiemedlemmer kommer tettere på hverandre, samtidig som personer og systemer som er viktige støtter i hverdagen ikke er til stede.

Den læreren som alltid ser en, er ikke der igjen før til høsten. Skolearbeidet eller fotballtreningen, som ga opplevelse av mestring og orden i en ellers kaotisk hverdag, er sommerstengt. En storebror eller en tante som pleier å ordne opp når fars drikking blir for vanskelig har dratt bort.

Oppmerksomme naboer som vanligvis følger litt med og kan bistå hvis situasjonen plutselig skulle bli kritisk, er på hytta. Nære venner har reist utenlands, støttekontakter tar ferie, terapeuter og saksbehandlere er utilgjengelige.

Dersom de vanlige beskyttelsesfaktorene for belastede familier på denne måten faller bort, kan en skjør stabilitet lett bli rokket. Det er ikke uten grunn at pågangen til krisesentre og krisetelefontjenester gjerne øker i ferier og høytider. S

å når Reiseradioen stenger for sesongen og mennesker, rutiner og systemer er på plass igjen, kan mange barn, ungdom og voksne puste lettet ut.

Positiv innstilling

Tilbake til utgangpunktet, ferietid og forventninger. Det er mye glede i seg selv knyttet til det å ha forventninger til ferien. Stiller vi med positive forventninger i livet, er sjansen også større for at positive ting kan hende.

Ferie innebærer et avbrekk fra hverdagen, men mange ting er til stede i livet helt uavhengig av om det er ferie eller ikke. Som nevnt gjelder det mange livsbelastninger.

Heldigvis er mange av livets gleder også det. Lykke kommer for de fleste i glimt, den kan oppstå når som helst - like gjerne i hverdagen som i ferier. Den før omtalte lykkeforskningen viser at menneskers tilfredshet med livet er tett knyttet til det å ha kontakt med personer de bryr seg om, og til evnen til å bli oppmerksom på «de nære ting» i livet. Så enkelt, og så vanskelig.

Så om det nå, på tross av alle gode ønsker om en kjempefin sommer, skulle vise seg at ferien ikke ble så bra som vi hadde ventet, så kan det være en trøst at den går over. 

Ganske snart er hverdagene tilbake, dager mindre belastet med forventninger. Men de er desto flere og byr på vel så mange muligheter som en sommerferie.

God sommer – og god hverdag!