Er denne karen bærekraftig? (Foto: Frank Gregersen / Nofima)
Er denne karen bærekraftig? (Foto: Frank Gregersen / Nofima)

Hva er en bærekraftig torsk?

Published

Bærekraft er et mye brukt ord, men hva betyr det egentlig? I dette blogginnlegget skal vi forsøke å svare på det.

Tenk at du er i en butikk og handler torsk. Fisken er merket med at den kommer fra et bærekraftig fiskeri, hva tenker du da? Tenker du at den kommer fra en bestand som ikke er truet? At fisket har minimal påvirkning på naturen?

Hensyn til miljøet er en viktig del av bærekraft. Men visste du at bærekraft også handler om forvaltning, sosiale og økonomiske forhold?

For å forklare dette, kan vi se nærmere på hva som skjer med en torsk på veien fra havet til den ligger på tallerken din.

Torsken i havet

I mange generasjoner har vi i Norge høstet av ressursene fra havet. Torsken er altså hentet fra en vill fiskebestand. Når vi fisker etter torsk, vil dette påvirke naturen. Torskebestanden reduseres og vi må slippe ut klimagasser for å fange den.

Stopper påvirkningen på naturen her? Nei, det som skjer videre med torsken påvirker også naturen. Torsken blir kanskje filetert, før den pakkes, transporteres og legges i en ferskvaredisk i en butikk. Alle disse prosessene krever energi og gir utslipp.

Miljømessig bærekraft handler om i hvor stor grad vi påvirker naturen.

Passe på fisken

De fleste vil vel være enige om at vi må ikke fiske for mye torsk og at vi må ta best mulig vare på den.

Til å begynne med var det ingen begrensinger i Norge på hvor mye torsk hver av oss kunne fiske. Etter hvert fikk man kunnskap om at en fiskebestand kan fiskes ned og i verste fall utryddes.

Dette ble veldig tydelig på 1960-tallet, da flere av våre viktigste fiskebestander kollapset. Noe måtte gjøres. Flere tiltak ble iverksatt. For eksempel ble fiske etter sild ulovlig en periode, sånn at silda fikk mulighet til å bygge seg opp igjen.

Siden torsken vandrer over store avstander, var det behov for samarbeid med andre land. Norge etablerte et tett samarbeid med Russland (daværende Sovjetunionen), der målet var å forvalte fiskebestanden på en bærekraftig måte. Det ble også etablert soner hvor hvert land kunne forvalte sine ressurser (de såkalte økonomiske sonene).

Årlig kartlegges torskebestandens størrelse. Så blir det bestemt hvor mye som kan fiskes, altså fiskekvoter. Disse blir fordelt etter internasjonale og nasjonale avtaler. Og til slutt – kanskje det viktigste – blir det kontrollert at fangstene er innenfor de tildelte kvotene. I hvor stor grad slike tiltak er på plass og blir etterlevd, sier vi er et mål på torskefiskets institusjonelle bærekraft.

Men bærekraft er mer enn å ta vare på miljøet. La oss se nærmere på det.

Mange i arbeid når fisken fileteres. (Foto: Frank Gregersen / Nofima)
Mange i arbeid når fisken fileteres. (Foto: Frank Gregersen / Nofima)

Mer enn bare miljø

På torskens reise fra havet til den ligger på tallerken din, er den innom mange hender. Det er fiskeren som fanger den, de som bearbeider den, sjåføren som transporterer fisken og butikkansatte som selger fisken til deg. Alle disse har en jobb å gå til på grunn av torsken.

For å beskrive torskens betydning for samfunnet brukes ofte ordet sosial bærekraft.

Sosial bærekraft handler også om deg som forbruker, om fisken er trygg og sunn å spise. Det er også snakk om omdømmet til næringen. Er fisken lovlig fisket? Utnyttes hele fisken på best mulig måte? Gir næringen gode og trygge arbeidsplasser?

Så bærekraft handler ikke bare om miljøet, det handler også om deg og meg, og hvordan samfunn er og utvikler seg, både lokalt, regionalt og nasjonalt.

For at vi i Norge skal ha en jobb å gå til, er vi avhengig av at vi har bedrifter som drives lønnsomt. Det bringer oss over til økonomi.

Fiskebåter i Kamøyvær, Finnmark. (Foto: Lidunn Mosaker Boge / Nofima)
Fiskebåter i Kamøyvær, Finnmark. (Foto: Lidunn Mosaker Boge / Nofima)

Økonomi

Økonomiske forhold er også en del av bærekraft. Et viktig prinsipp her er at de som jobber med torsken helt fra fiskebåt, til foredlingsanlegget, under transport, lager og helt frem til butikken, driver på en sånn måte at de tjener penger, samtidig som de påvirker miljøet i minst mulig grad.

Dette kaller vi økonomisk bærekraft.

I torskefiskeriene har vi høstet viktig lærdom. Overfiske og overkapasitet er ikke lønnsomt. Oppskriften har vært strenge reguleringer av fisket. Samtidig er kapasiteten i fiskeflåten tilpasset fiskebestandene, lønnsomhet og verdiskapingen i næringen. Dette har bidratt til å gjøre torskefisket svært lønnsomt.

Bærekraft som kompass

Så bærekraft kan vi sammenligne med et kompass, et kompass som kan hjelpe oss å styre utviklingen i forhold til miljø, forvaltning, sosiale og økonomiske forhold.

For å hjelpe til med å styre utviklingen i ønsket retning, har FN laget 17 bærekraftmål. FN har faktisk også laget en oppskrift for bærekraftige fiskerier. Her gis råd om hvordan fiskeriforvaltningen må bygges opp for å oppnå miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Denne oppskriften har vært viktig for dagens forvaltning av Norges viktigste fiskebestand – torsken.

Fiskerinasjonen Norge må prioritere mellom ulike bærekraftmål. Denne prioriteringen er utfordrende, fordi målene kan være i konflikt med hverandre. For eksempel har tiltakene (institusjonell bærekraft) for å unngå overfiske (miljømessig bærekraft) og overkapasitet (økonomisk bærekraft) ført til mindre antall fiskere og fiskefartøy i Norge (sosial bærekraft). De fiskerne som er igjen tjener penger, og fiskebestanden er bærekraftig. Det er bra, men antall arbeidsplasser på havet er blitt færre.

Bærekraft er altså et komplekst og sammensatt begrep, som kan være vanskelig å måle og styre etter. Bærekraft er viktig. Viktig for dagens generasjon, men også viktig for de som kommer etter oss. I torskefisket handler det om å høste langsiktig og skånsomt, skape gode og trygge arbeidsplasser, fornøyde kunder og ei næring med god lønnsomhet. Det gir et godt omdømme.