Lene Torjul Reutz har skrevet årets beste medlemsartikkel på forskning.no i år. Den handler om fysisk aktivitet i befolkningen. (Foto: Høyskolen i Kristiania og Maridav / Shutterstock / NTB scanpix)

Pris til artikkel om pille i stedet for fysisk aktivitet

Prisen for årets beste medlemsartikkel gikk til Lene Torjul Reutz på Høyskolen i Kristiania.

På forskning.nos seminar om forskningskommunikasjon kårer vi den beste artikkelen blant de som kommer inn fra våre 78 samarbeidspartnere i året som gikk.

Dette er artikler som har stått på nettsidene eller i magasinene til universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og andre som driver med forskning og/eller formidling - eller de er skrevet spesielt for forskning.no. Les mer om ordningen her.

– Hadde fysisk aktivitet vært en pille, ville alle tatt den

Dette ble årets artikkel. Og juryen begrunner det slik:

Årets beste artikkel er tydelig, interessant, aktuell og inneholder en nyhet. Det er kriterier som bør være med i god forskningsformidling.

Lene Torjul Reutz skrev årets beste artikkel. (Foto: Høyskolen i Kristiania)

Her er en forsker som tør å uttale seg, og artikkelforfatteren får fram både personen og forskeren på en ypperlig måte.

Artikkelen har et tydelig budskap, som ikke blir gjemt bort i vanskelige setningsstrukturer eller halvforståelige fagbegreper.

Artikkelen er interessant, byr på en overraskende vinkling inn på et kjent problem. Den er også aktuell og omhandler et tema vi alle er opptatt av og som gjelder hele den norske befolkningen.

Og det er en nyhet her: en bok har kommet ut.

Artikkelen er dessuten svært godt lest og delt.

Det handler om fysisk aktivitet, en forsker som oppsummerer egen og andres forskning i ny bok.

Årets beste artikkel går til Lene Torjul Reutz på Høyskolen Kristiania.

Tre fikk hederlig omtale, en av dem til frossenpizzaen

Vi liker hverdagsmysterier på forskning.no. Og vi elsker når forskere kan gi oss svaret. Derfor koser vi oss når vi får inn en medlemssak som en gang for alle svarer på hvor usunn frossenpizzaen egentlig er. For å lese et lite utdrag:

Sigrun Dancke Skaare skrev godt om frossenpizza. (Foto: Høgskolen i Innlandet)

«Knuget av dårlig samvittighet, serverer du pizza for n’te gang til jubelrop fra de minste, mens du lover deg selv at dette blir siste gang. Iallfall denne uka. […] Men behøver vi egentlig å ha så dårlig samvittighet for frossenpizzaen?»

Artikkelforfatteren snakker direkte til leseren for så å ta en uformell, men informativ prat med en forsker i ernæring og helse ved hennes institusjon. Hovedkonklusjonen til forskeren blir løftet frem helt til topp av artikkelen, som er at pizzaen inneholder lite næringsstoffer, men at det har ingenting å si for helsa om du ellers har et variert kosthold.

Så enkelt kan det gjøres ‒ og fordi vi googler alt vi lurer på, vil denne artikkelen ha evig liv, i hvert fall så lenge frossenpizzaen holder stand.

Hederlig omtale går til Sigrun Dancke Skaare på Høgskolen i Innlandet for artikkelen: Hvor usunn er frossenpizzaen?

Skole for de med demens

Dette er Viggo (t.h.) og Arve som er omtalt i artikkelen om demensskolen. (Foto: Anne Elisabeth Næss)

Denne artikkelen handler egentlig om en studie som er i oppstartsfasen. Vanligvis kan slike saker løses på tre-fire avsnitt med en tittel som starter med «skal forske på». Men artikkelforfatter har sett forbi forskningen og valgt å fokusere på de forskningen faktisk gjelder.

I artikkelen blir vi kjent med Arve og Viggo, som begge har alzheimer. Vi får vite hvordan de ble venner gjennom et eget kurstilbud for demente og hvordan hverdagen deres har endret seg på grunn av kurset. Dette gir forskningen et ansikt vi kan relatere til – det kunne ha vært vår far eller mann. Dermed understreker artikkelen hvor viktig forskning faktisk kan være for hver og én av oss.

Hederlig omtale går til Kirsti Ellefsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen for artikkelen: Personer med demens blir sendt tilbake til skolebenken

En veldig gammel brødskive

Anders Jakobsen fikk hederlig omtale for artikkel og video om gammelt brød. (Foto: HI)

Forskere gjør mye rart. Metodene de bruker for å finne svar er ofte merkelige sett utenfra. Ofte er metoden så merkelig at det faktisk går an å lage en hel artikkel om det. Artikkelen forteller på en spennende måte om hvordan en konfiskert brødskive fra 1918 endte opp på laboratoriet til Havforskningsinstituttet.

Artikkelforfatter gir oss et glimt av fortidens Bergen - om Thesalongen i Kaigaten, rasjoner og maksimalprisinspektøren som oppdager et smørbrød som veier 15 gram for lite.

Og det som virkelig gjør saken så gøy, er selvsagt videoen av en forsker som faktisk smaker på den 100 år gamle brødskiven.

Anders Jakobsen fra Havforskningsinstituttet fikk hederlig omtale for artikkelen Forsker smakte på 100 år gammel brødskive.

Powered by Labrador CMS