Den 44 år gamle legen har oppgitt både Kreftforeningen og Norges forskningsråd som bidragsytere til sitt forskningsarbeid, men dette stiller arbeidsgiveren Rikshospitalet-Radiumhospitalet seg uforstående til.

- Vi kan ikke se at verken Kreftforeningen eller Forskningsrådet har gitt forskeren økonomisk støtte til prosjektet, sier sykehusets strategidirektør Stein Vaaler til Aftenposten.

Generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen stiller seg også undrende til opplysningene om at de har bidratt til forskerens arbeid.

- Det stemmer ikke med de informasjoner jeg har nå, sier hun.

Kan kreve tilbake

Helse Sør bidro derimot med 300 000 kroner i 2004 til forskningsprosjektet om munnhulekreft, mens stiftelsen Helse og Rehabilitering som eier og forvalter overskuddet fra TV-spillet Extra bidro med over en million kroner over en treårsperiode. Ifølge nyhetsbyrået ANB vurderer nå begge å kreve pengene tilbake.

Legemiddelgiganten Pfizer har alt trukket tilbake 50 000 kroner i forskningsstøtte til Rikshospitalet-Radiumhospitalet, og utelukker ikke at skandalen kan få ytterligere følger.

- Det avhenger av hva Radiumhospitalets egne granskere finner ut. Vi er tilfredse med at de tar grundig tak i saken. Vi avventer deres konklusjon, før vi beslutter om dette vil få noen konsekvenser for vårt samarbeid, sier medisinsk direktør Sverre Mæhlum i Pfizer til VG.

USA-støtte

Forskeren har også mottatt nærmere 70 millioner kroner fra USA til sitt arbeid, men denne støtten har gått til et stort internasjonalt forskningsprosjekt som er en videreføring av det som nå er avslørt som et jukseprosjekt.

- Penger gitt av det amerikanske kreftforskningsinstituttet er knyttet til de amerikanske forskerne. Men det betyr ikke at ikke den norske forskeren og vi som institusjon kan bli holdt ansvarlig for midlene, sier Stein Vaaler til Aftenposten.

Skulle amerikanerne kreve tilbakebetaling, kan de komme til å kreve der tredoble fra Rikshospitalet-Radiumhospitalet.

- Jeg er kjent med at man i USA har en slik praksis. Der har det vært flere rettssaker med fellende dommer. I Norge har vi ikke en tilsvarende praksis, men det er høyst relevant å vurdere dette, sier divisjonsdirektør Ry Gabrielsen i Norges forskningsråd.

Diktet opp navn

Ifølge Dagbladet diktet den 44 år gamle kreftforskeren opp hele 454 kreftpasienter, som han utstyrte med falske navn og fødselsnummer. Han utstyrte også hver enkelt med oppdiktet medisinsk historie, og tok til slutt livet av dem ved å påføre dødsdatoer.

- Alle hans data er fiktive. Listene over personer som skulle hatt kreft i munnhulen, referansegruppa og alt er rett og slett fantasert fram, sier direktør Frøydis Langmark ved Kreftregisteret til Dagbladet.

Forskeren hevdet blant annet at 83 prosent av de oppdiktede personene hadde brukt det smertestillende middelet Paracetamol, og hevdet at dette kunne ha en positiv effekt for kreft i munnhulen. Men også dette var fri diktning.

(NTB)