Fysisk trening ga ikke mindre sykefravær

Lite tyder på at fysisk trening reduserer sykefraværet. Samtidig er det vanskelig å nå frem med effektive tiltak i den delen av befolkningen som står for den største delen av sykefraværet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Snart på tide med en kaffe?"

Forskerne har gransket sammenheng mellom sykefravær og såkalte subjektive helseplager, som er opphav til mange sykemeldinger i arbeidslivet. Plagene er subjektive når legene ikke kan påvise noe eller bare gjør noen få medisinske funn som kan være årsak til plagene. Ofte er det tilfelle med muskelsmerter, mage/tarmproblemer, tretthet og svimmelhet.

Testet postfolk

En nasjonal forskergruppe som ble ledet av Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, Universitetet i Bergen plukket ut drøyt 1 500 tilfeldig valgte ansatte ved postkontorer og postterminaler i Oslo og Bergen.

De ansatte fikk tilbud om å delta i et aerobt gymnastikkprogram, et treningsopplegg for stressmestring, et kombinert informasjons- og treningsprogram eller et tiltak rettet mot organisatoriske forhold. Dette er vanlige tilbud og tiltak til ansatte i mange norske bedrifter.

Påvirket ikke sykefraværet

- Ingen av tiltakene påvirket sykefraværet. Resultatene tyder heller ikke på at forekomsten av helseplager blant de ansatte endret seg, eller at de ansatte opplevde jobbsituasjonen som mindre stresset, sier professor Holger Ursin.

- Men deltakerne selv opplevde likevel at de ble i bedre form og mestret stress bedre, sier Ursin.

Resultatene synliggjør de vansker helsepersonell står overfor. Hvilke initiativer og tilbud skal de foreslå når de blir spurt om tiltak for å bedre helsa blant ansatte? Beviser dette at tilbud om fysisk trening er bortkastet, i den forstand at man ikke kan vite om de virker?

"Snart på tide med en kaffe?"

- Tiltakene bedrer helsa for deltakerne, men vi når ikke frem til dem som har mye sykefravær, konstaterer Ursin.

Liten gruppe, stor fravær

Forskerne i Bergen har også gransket sykefraværet blant nærmere 2 500 ansatte i norske kraftselskaper. Resultatene viser at ti prosent av de ansatte sto for 82 prosent av sykefraværet.

De ansatte med mest fravær er karakterisert ved at de har tungt fysisk arbeid og lav utdannelse. Gruppens helserisiko er større enn for flertallet, fordi flere røyker, er mindre fornøyd med arbeidsoppgavene, mer utsatt for jobbstress og har mindre kontroll med egen arbeidssituasjon. De sliter med søvnvansker, stress og er mindre fysisk aktive enn andre.

Spesialiserte tiltak

- Vi tror at forholdene ikke er så forskjellige fra situasjonen i norsk arbeidsliv sett under ett. Hvis ti prosent av arbeidsstyrken står for det aller meste av sykefraværet, vil generelle tiltak innrettet mot samtlige arbeidstakere ikke være særlig treffsikre. Det kan forklare at de tiltak som prøves for å få ned sykefraværet ikke gir ønsket effekt, sier forskningsdirektør Hege Eriksen som er en av dem bak denne undersøkelsen.

- Vår forskning tyder på at tiltak må rettes spesielt mot de arbeidstakere som har høyest fraværsrisiko, sier Eriksen.

Powered by Labrador CMS