Det er dommen vi alle frykter. Avsagt over skrivebordet på et legekontor og kanskje forseglet med en bunke informasjonsbrosjyrer. Vær så god, her er din kroniske sykdom. Slit den med helsa.

Diagnosen betyr ofte store forandringer i pasientens liv. Familie, venner og gode naboer er viktige når man skal takle den nye situasjonen, men irriterende nok kan sykdommen ofte spenne bein under nettverket når man trenger det mest.

Mindre støtte

Live Fyrand fra Institutt for medisinske atferdsfag ved Universitetet i Oslo har sammenlignet friske damer og kvinner med leddgikt (revmatoid artritt), og funnet ut at de syke får mindre følelsesmessig hjelp og støtte fra nettverkene sine. De kronisk syke er også mindre sosialt aktive enn sine friske medsøstre.

Men det meste kan som kjent repareres. Etter ett eneste møte der viktige familiemedlemmer, venner, kollegaer, naboer og hjelpepersonell var samlet for å diskutere situasjonen, ble tilværelsen lettere for mange av leddgiktpasientene. Alle syntes kvaliteten i nettverket ble bedre og de ble mer sosialt aktive. De enslige pasientene opplevde også at helsa forbedret seg.

- Nettverksterapi er i ferd med å få innpass i psykiatrien, sier Fyrand til forskning.no. Men jeg mener det har en plass i det somatiske helsevesenet også.

Ute av balanse

Nå tenker kanskje mange at damene i undersøkelsen må ha hatt dårlige venner som sviktet når de trengtes mest. Men det er visst ikke slik det henger sammen.

- I et vennskap finnes det en slags gjensidighet når man utveksler hjelp, støtte og tjenester, mener Fyrand.

Når en av partene får et større behov for hjelp kan likeverdigheten fort forskyves.

Den syke synes kanskje at hun ber om mer enn hun gir, og føler dermed et uønsket avhengighetsforhold til venner eller familie. Dette kan være temmelig nedbrytende for selvtilliten. Å trekke seg litt tilbake fra relasjonene kan derfor være en måte å unngå å miste selvrespekten.

Fyrand tror også at menneskene i nettverket blir usikre. Skal man snakke om sykdommen eller late som ingenting? Er det greit å si at den syke ser sliten ut eller spørre om instrukser for hvordan man kan hjelpe? Det er fort gjort å gli fra hverandre uten at noen av partene egentlig vil det.

- Situasjonen krever god kommunikasjon, og det er ikke alltid så enkelt å få til. Det er her nettverksmøtene kommer inn.

Samler utvalgte

- Pasienten inviterer viktige personer fra både sosialt og profesjonelt nettverk, så alle er til stede samtidig, sier Fyrand. Endelig får man slått hull på tausheten rundt sykdommen.

Man kan snakke åpent, og komme fram til bedre måter å mestre hverdagen. Både pasienten og nettverket kan komme med sin oppfatning av situasjonen, og man kan diskutere hvordan man skal endre det som ikke fungerer.

- I de aller fleste tilfellene er nettverksmøtene veldig forløsende, selv om det også kan være følelsesmessig tøft, forteller Fyrand. Venner og kollegaer ser på invitasjonen som en tillitserklæring, og er takknemlige for muligheten til å få snakke åpent.

Stor forbedring

Møtet har fått langsiktige, positive følger for mange av kvinnene i forsøket. Tre intervjuer i årene etter nettverksmøtet har vist at pasientene har et større og bedre sosialt nettverk, som gir dem mer følelsesmessig støtte enn før. De syke fungerer rett og slett bedre sosialt.

Resultatet ble sammenlignet med to andre testgrupper, hvor den ene fikk tilbud om et informasjonsmøte i stedet, og den andre ikke fikk noe. Kvinnene i disse gruppene opplevde ikke noen forbedring.

- Mange syntes til og med at helsa blir bedre etter nettverksterapien, sier Fyrand.

- Dette så vi først og fremst hos enslige, som ofte følte seg betydelig friskere, men tendensene fantes også hos samboere og gifte.

Fyrand understreker imidlertid at dette dreier seg om pasientenes selvopplevde generelle helse og ikke er basert på noen klinisk undersøkelse.

Nyttig

Dette er første gang noen har prøvd nettverksterapi på kronisk syke, og Fyrand tror det er langt flere enn revmatismepasienter som kan ha nytte av metoden.

- Det kan for eksempel være snakk om alt fra pasienter med kreft, hjerteinfarkt eller begynnende demens til akutte krisesituasjoner, hvor nettverksmøter kan komme i tillegg til et kriseteam. Jeg tror en slik kobling vil få gode effekter fortere, fordi det tross alt er nettverket vårt vi forholder oss til og lever med i hverdagen.

- Nettverksterapi er aktuell i situasjoner som er spesielt utfordrende og vanskelige for både pasienten og de nærmeste, sier Fyrand. For eksempel når man får dommen, diagnosen, på en alvorlig kronisk sykdom eller når tilstanden forverres og dagliglivet blir komplisert.

Det er viktig å huske på at vi lever i et sosialt system av mennesker som påvirker hverandre gjensidig. Dette må med i beregninga når vi skal behandle syke.