TV skader helsa

For mye TV-titting i barndommen kan gi dårlig helse senere i livet, mener forskere fra New Zealand.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Heter barnevaktene Tom og Jerry? I så fall bør du ikke leie dem inn for stort mer enn en time om dagen. Glaner podene for mye på TV i oppveksten, øker nemlig risikoen for at de skal ende opp som overvektige røykere med høyt kolesterol og dårlig kondis.

- Disse faktorene gir neppe noen kliniske helseproblemer i en alder av 26, sier Dr Robert Hancox fra University of Otago på New Zealand i ei pressemelding. Men de er velkjente indikatorer på hjerte- og karsykdommer og død senere i livet.

Nå oppfordrer forskerne til å ta affære før en ny generasjon får glodd seg til dårlig helse.

Talte TV-timer

Forskerne har fulgt rundt 1 000 barn fra fødselen i 1972 eller 1973 til en alder av 26. Opp igjennom årene registrerte teamet hvor mange timer ungene og ungdommene brukte foran tittekassa hver uke. Den fysiske formen ble også målt med jevne mellomrom.

Til slutt måtte hele hurven gjennom en sjekk av kroppsmasseindeks, blodtrykk, kolesterolinnhold i blodet og kondisjon. Da viste det seg at blodtrykket var den eneste faktoren som ikke så ut til å være påvirket av TV-titting.

Tydelig sammenheng

Resultatene var temmelig klare, selv når forstyrrende faktorer som ulikheter i sosioøkonomisk status, kroppsmasseindeks i femårsalderen, aktivitetsnivå i 15-årsalderen, TV-kikking i 21-årsalderen og foreldrenes vekt og røykevaner var med i regnestykket:

De som hadde tilbrakt mer enn to timer foran boksen hver dag i barndommen, ble oftere overvektige og røkte mer. Dessuten hadde de oftere høyt kolesterolinnhold i blodet og dårlig kondis.

- Foreldre bør avgrense ungenes TV-tid til én til to timer om dagen. Mye tyder faktisk på at effekten er enda større hvis man kutter tida til under en time, sier Hancox, som mener foreldrene også kan ha godt av nye TV-vaner.

Reklame og dårlige vaner

Forskerne har ikke noe sikkert svar på hvorfor glaninga påvirker helsa. De tre vanligste teoriene er imidlertid at kikkeboksen stjeler tid fra fysisk aktivitet, at forbrenninga synker mens man glor på skjermen og at matreklamer på TV gir dårlige spisevaner.

Sistnevnte er kanskje den viktigste faktoren i land som, i motsetning til Norge, ikke har særlig streng regulering av reklame rettet mot barn. En sannsynlig forklaring på resultatet fra New Zealand kan være at kostvanene og livsstilen man legger seg til i barneåra følger med til voksen alder.

Referanse:

R. J. Hancox, B. J. Milne, R. Poulton, Association between child and adolescent television viewing and adult health: a longitudinal birth cohort study, The Lancet 2004; 364: 257-62.

Lenker:

The Lancet

Powered by Labrador CMS