Tilbudet om gratis frukt og grønt, og rimelig frokost til elevene i videregående skole i Østfold oppleves som en suksess av både elever og ansatte.

Tiltaket Høgskolen i Vestfold har evaluert, hadde som mål å nå elever med det dårligste kostholdet, og har vært prøvd ut på sju skoler.

- Vi vet lite om læringsmessig effekt av å styrke kostholdet, men det er grunn til å tro at tiltakene øker trivselen, etablerer gode vaner og gir et fint løft for læringsmiljøet på skolene.

Dette er noen av konklusjonene førstelektor Eyvin Bjørnstad og førsteamanuensis Steffen Torp ved Høgskolen i Vestfold trekker fram i sin evalueringsrapport.

Alle er positive – unntatt renholderne

- Både lærere og elever er enige om at ordningene er positive i forhold til helse, trivsel og læringsmiljø, skriver forskerne.

- All frukt som serveres til elevene blir spist opp, men ordningen med utdeling i kantina sikrer ikke at alle benytter seg av tilbudet.

- Mange spiser flere enheter hver dag, mens røykerne ofte prioriterer bort pausebesøk i kantina.

- Elevene rapporterer at frukten til en viss grad erstatter sjokolade og annen snacks. De etterlyser klare regler i forhold til om det er lov å spise frukt i timene eller ikke.

Elevene som ikke benytter frokosttilbudet, er klare på at det ikke er aktuelt å stå opp tidligere for å rekke frokost på skolen. De vil heller ha mulighet for frokost i første frikvarter, eller spise i timen.

- Medaljens bakside er at fruktordningen fører til økt forsøpling som belaster renholderne, og her har skolene en utfordring i å ansvarliggjøre elevene, skriver forskerne i sin rapport.

Frukt og grønt er positivt

Begge evalueringsskolene serverer frukten direkte fra originalemballasjen, og elevene oppfordres til å ta en frukt hver.

- Det har vist seg viktig at frukten settes fram i flere omganger, for at det skal være noe tilgjengelig mot slutten av dagen.

- Økt inntak av frukt og grønt blant unge vil kunne bidra til en styrking av matinntaket i skoletiden, men forventet effekt er først og fremst en generell helsegevinst på lang sikt.

- I tillegg ligger det et potensial i at skolefrukt bidrar til å organisere skolemåltidet og på den måten indirekte motvirker kjøp av junkfood, godteri og brus.

- Frukt og grønt kan også bidra til gode vaner som videreføres i voksenlivet. Forbruket av frukt og grønt viser en tydelig sosioøkonomisk gradient.

- Barn av foreldre med liten utdanning og lav lønn spiser lite frukt og grønt, og har et høyere inntak usunn mat enn andre.

Noe kan bli enda bedre

Undersøkelsen viser at optimal effekt av tiltak for å styrke kostholdet i videregående skole forutsetter at:

• Ordningen oppleves som positiv og støttes av de ansatte
   
• Ordningen benyttes av/tilpasses elever som har dårlig kosthold
   
• Vektingen mellom frukt og grønnsaker er minst 50 prosent grønnsaker
   
•  Tilbudet er godt tilrettelagt for elever med dårlig økonomi

To måter å gjøre det på

En videregående skole serverer frokost til elever fram til skolestart, i konkurranse med kantina.

En annen skole serverer frokost fram til 09:00, slik at elevene kan spise frokost også i første friminutt, og denne skolen har frokosten som en hjørnestein i satsingen på et godt læringsmiljø.

Det er en styrke når ledere og sentrale lærere spiser sammen med elevene, og dette åpner for uformell voksenkontakt.

De som benytter seg av frokost- og frukttilbudet er fornøyde. Deltakerne legger vekt på at frokosten gir en god start på dagen, bedre konsentrasjon og økt læring.

Der lærer og elever spiser sammen, gis det uttrykk for at dette bidrar til gode sosiale relasjoner både mellom elevene og mellom lærer og elev.

– Heller frokost sammen med venner enn med en stressa familie, som en av elevene uttrykker det.

Hva kan gjøres bedre?

• Ferskt brød er en forutsetting for at elevene velger grovt brød
   
• Kaldt vann på bordene
   
• Tilgang til frukt og grønt ved frokost
   
• Lengre åpningstid

Kanskje skolelunsj

- En av skolene lanserer dessuten ideen om en felles lunsj i stedet for frokost. Til lunsj er alle elevene kommet, man slipper tidspress og spørsmålet om å spise i timene.

- Dette kan styrke fellesskapet – men man risikerer da at en del elever går halve skoledagen uten mat.

- Østfold framstår når som en pioner i arbeidet for å styrke mattilbudet i videregående skole, og fylkespolitikerne har besluttet å utvide ordningen for neste skoleår samtidig som en omfattende evaluering skal bidra til at ordningene optimaliseres.