Det går på integriteten løs

Krenkelse av ens integritet er en viktig psykososial arbeidsmiljøutfordring i offentlig sektor, viser undersøkelser. Ansatte opplever at de ikke har mulighet til å gjøre en så god jobb som de ønsker.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Ole Jacob Thomassen er seniorinspektør i Arbeidstilsynet og doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Vestfold. Han arbeider med en doktorgrad der arbeidsmiljøet i offentlig sektor er tema.

Thomassen henter sitt materiale blant annet fra Arbeidsforningsinstituttets undersøkelse av arbeidsmiljøet i norske sykehus, og fra eget arbeid med psykososialt arbeidsmiljø.

En undersøkelse Arbeidsforskningsinstituttet gjennomførte for en tid siden, viser at det å gå på akkord med seg selv er et stort problem i for eksempel sykehussektoren.

- Svært mange opplever at de går på akkord med sine egne faglige og profesjonelle verdier - og denne følelsen er ofte så sterk at det går ut over den enkeltes integritet, det vil si at man må sette elementære verdier tilside i arbeidet, sier Thomassen.

Årsaken er ressursmangel

Han mener dette henger sammen med tidspresset: mer skal gjøres med de samme eller færre ressurser. Dermed kan det fort oppstå situasjoner der man må levere halvgodt arbeid.

- Enten det er i sykehus eller kommunal forvaltning kvier mange ledere seg for å snakke om dette. Integritetsproblematikken er særlig synlig i såkalt relasjonelt arbeid, det vil si arbeid i forhold til kunder, pasienter og brukere.

- For arbeidstakere som arbeider med mennesker, som sykepleiere, kan dette oppleves som alvorlig: Å ikke få gjort jobben sin skikkelig kan føre til at pasienter ikke får den pleie og den omsorg de har krav på, sier Thomassen.

- Det er vanskelig å sette til side grunnleggende omsorg for et sykt menneske, fordi det ikke finnes ressurser, legger han til.

Virkningene blir dramatiske

De som svarer ja på at de føler de går på akkord, lider i høyere grad enn andre av psykiske helsebelastninger som hodepine, tretthetsfølelse, søvnvansker, angst, uro, nervøsitet, rastløshet, depresjon, tristhetsfølelse og nedtrykthet, ifølge Thomassen.

- Men disse bedriftene har jo også verneombud, HMS-arbeid og alt dette andre?

- Og det er her utfordringen ligger. Er verneombudet en som har kompetanse til å ta opp også slike forhold? Er vernerunden lagt opp slik at den gir mulighet for ansatte til også å fortelle om hvordan de har det på jobb? Hva med kartleggingen av arbeidsmiljøet - tar den opp sentrale psykososiale temaer? spør Thomassen.

- Og ditt svar på spørsmålene er?

- At det er minst like viktig å ta tak i de psykososiale forholdene som de fysiske, men at dette i liten grad gjøres.

- Vi trenger å gi ledere, HMS-personell og vernesystem opplæring og innsikt i psykososiale arbeidsmiljøforhold og ledelse. Ledere og verneombud må ha minst like mye kunnskap om stress som om farlige kjemikalier, vel så mye kunnskap om håndtering av konflikter som montering av stillaser, sier Thomassen.

Nye metoder

Han er kritisk til de metodene som blir brukt for å undersøke arbeidsmiljøet.

- Vi bruker i dag i veldig høy grad statistiske metoder. I og med at det vi nå snakker om, det psykososiale arbeidsmiljøet, handler om subjektive og individuelle følelser, og at det ikke finnes “grenseverdier”, er det grunn til å etterlyse mer bruk av metoder som fanger ansattes unike og individuelle forhold.

- Vi bør i større grad bruke samtalegrupper eller fokusgrupper for å få nettopp slik kunnskapen om arbeidsmiljøet i den enkelte virksomhet, sier Thomassen.

Powered by Labrador CMS