Bakgrunn: Fakta om nyresyke laks

Proliferativ nyresyke (PKD etter engelsk - Proliferative Kidney Disease) var lenge en sykdom uten kjent årsak.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I sterkt oppsvulmede nyrer hos syk laksefisk i ferskvann fant man en organisme som ble kalt PKX der X står for ukjent.

I 1985 fant forskere ut at PKX sannsynligvis tilhørte dyregruppen myxozooer og på slutten av 1990-tallet fant man ut at den aktuelle parasitten er Tetracapsuloides bryosalmonae.

Det er viktig å skille mellom parasitten T. bryosalmonae (PKX) og sykdommen PKD, da en laksefisk godt kan være infisert uten at den er syk. Sykdommen PKD utvikles som regel først når vanntemperaturen har vært over 15 °C i 14 dager. T. bryosalmonae har vært påvist en rekke ganger i Norge tidligere, først og fremst i settefiskanlegg. I 2006 ble PKD påvist i hos ville laks- og ørretunger i Åbjøra og Jølstra.

Det ble anslått at smoltproduksjonen i Åbjøravasdraget ble redusert med mellom 50 og 75 % som følge av denne sykdommen. I en piloundersøkelse, som nå er publisert, ble T. bryosalmonae påvist i 17 av 18 i et utvalg av norske laksevassdrag.

Den høye forekomsten av parasitten antyder at sykdommen PKD kan få stor innvirkning på norske villaksbestander hvis temperaturen i norske elver øker som følge av den globale oppvarmingen.

Myxozooer

Myxozooer er flercellede parasittiske organismer som er beslektet med nesledyrene (koralldyr etc). De fleste av de Myxozooene man kjenner til har alternerende parasittstadier i hhv. fåbørstemark og fisk. I 1996 ble det beskrevet en ny undergruppe blant myxozooer, kalt malacosporidier, som bruker mosdyr (bryozooer) som hovedvert.

Den andre undergruppen, kalt myxosporidier, benytter hovedsakelig børstemark som hovedvert.

Det store gjennombruddet i PKD-forskningen kom i 1999 da det ble funnet ut at PKX-organismen hørte til blant malacosporidiene, og at fisken blir infisert av parasittsporer som kommer fra mosdyr. PKX ble da gitt det offisielle vitenskapelige navnet Tetracapsula bryosalmonae. I 2002 ble navnet endret til Tetracapsuloides bryosalmonae.

Tetracapsuloides bryosalmonae

Tetracapsuloides bryosalmonae er altså en myxozoo som har mosdyr i ferskvann som hovedvert. Inne i mosdyrene gjennomgår T. bryosalmonae en kjønnet formering. Etter hvert vil det også produseres sporer som er parasittens spredningsstadium. Sporene spres i vannet, og dersom de treffer en laksefisk hekter de seg fast.

Sporenes infektive innhold, sporoplasmaet, trenger inn i verten gjennom slimcellene i fiskens hud. Inne i fisken spres parasittene med blodet og kan påvises i de fleste organer. Fiskens immunforsvar kan gi store vevsforandringer først og fremst i nyre og milt. I fisken gjennomgår T. bryosalmonae en ukjønnet oppformering og etter hvert dannes sporer som kan påvises i fiskens urin.

Disse sporene er annerledes enn dem som produseres i mosdyrene. Laksefisk er det man kaller en mellomvert for T. bryosalmonae og flytting av infisert fisk kan derfor føre til spredning av parasitten.

Det er nylig vist at sporene som dannes i fisk kan infisere mosdyr og således regnes livssyklus som kartlagt. Det er likevel en mulighet for at laksefisk ikke spiller noen vesentlig rolle i livssykus til T. bryosalmonae.

Det er vist at parasitten kan spres fra vertsindivid til vertsindivid inne i mosdyrkoloniene. Det er også vist at parasitten kan være inne i hvile-/spredningsstadier (statoblaster)til mosdyr.

Mosdyr

Mosdyr er små vannlevende dyr som i det alt vesentligste er kolonidannende. Enkeltdyrene i en koloni kalles zooider. Koloniene danner synlige kalkaktige, geléaktige, moseliknende eller svampliknende belegg på planter og gjenstander under vann.

De aller fleste mosdyrslekter er marine, men én gruppe (Phylactolaemata) lever i ferskvann. Mange ferskvannsmosdyr utsettes for store miljømessige årstidsvariasjoner. Som en tilpasning til dette kan de danne et hvilestadium som tåler både tørke og innfrysing, i motsetning til koloniene.

Fra slike hvilestadier – statoblaster – dannes det nye kolonier når forholdene igjen blir er gunstige. Hos oss vil det gjerne være om våren. Mosdyrene kan formere seg ved knoppskyting, ved at nye zooider vokser ut fra en koloni. Formeringen kan også være kjønnet. Mosdyr er hermafroditter, dvs. både han og hun på samme tid. Fra Norge er det kjent 10 arter ferskvannsmosdyr.

Blant disse er Cristatella mucedo og Fredericella sultana, som begge er listet som verter for T. bryosalmonae. De må begge regnes som vanlige og er utbredt fra nord til sør.

Sykdommen PKD

PKD er en sykdom vi først og fremst kjenner fra settefiskanlegg. Syk fisk får gjerne bleke (anemiske) gjeller og sterkt oppsvulmet nyre. Dette siste gjør at buken til fisken vil se oppsvulmet ut. Parasitten påvises som karakteristiske PXX-celler i spesielt nyre og milt (se bilder), eller den kan påvises i en såkalt PCR-reaksjon der parasittens DNA spores i en vevsbit fra fisken.

Forskningsresultater viser at sykdommen PKD først utvikles når vanntemperaturen har vært over 15 °C i min. 14 dager. Dette gjør at sykdommen gjerne opptrer på sensommeren. I elver der det finnes bryzooer infisert med T. bryosalmonae og sommertemperaturene blir høye vil laksefisk kunne være utsatt for PKD.

I regulerte vassdrag med liten sommervannføring og derigjennom forhøyede vanntemperaturer kan problemene forsterkes. I andre europeiske land har man sett et økende antall PKD-utbrudd. I Sveits har dette resultert i alvorlig nedgang i ørretbestandene.

Samtidig har man registrert en markert økning i mange elvers sommertemperaturer. PKD har derfor blitt lansert som en effekt av de klimaforandringene vi nå ser er på vei.

Sykdommen PKD ble påvist i Åbjøra og Jølstra i 2006. I Åbjøravassdraget har det trolig vært regulære utbrudd av PKD i perioden 2002-2006. Det ble anslått at smoltproduksjonen i Åbjøravasdraget ble redusert med mellom 50 og 75 % som følge av denne sykdommen.

Pilotkartlegging av Tetracapsuloides bryosalmonae i norske vassdrag

Utbredelsen av T. bryosalmonae i norske vassdrag har ikke vært kjent. Det ble derfor foretatt en pilotundersøkelse av forkomsten av parasitten i et utvalg av norske vassdrag fra Nordland til Rogaland. T. bryosalmonae ble påvist (ved hjelp av genetiske undersøkelser) i 17 av 18 undersøkte vassdrag.

Disse undersøkelsene var rettet mot påvisning parasitten og ikke sykdommen, men det ble funnet fisk med sykdomstegn fra flere vassdrag.

Den høye forekomsten av parasitten antyder at sykdommen PKD kan få stor innvirkning på norsk villaksbestand hvis temperaturen i norske elver øker som følge av den globale oppvarmingen.

For mer informasjon om denne undersøkelsen gå hit.

Powered by Labrador CMS