Er laks skadelig eller sunt? Er de amerikanske forskerne korrupte, eller skjuler de landene som baserer mye av sin økonomi på oppdrettslaks - som Norge - en grusom sannhet fra forbrukerne?

Det er ikke lett å bli klok på en sak som laksesaken. Her er økonomi, markedskrefter, arbeidsplasser, konkurranse og forskning smørt sammen i en graut.

Og det du og jeg vil vite er bare om det er greit å spise laks eller ikke. Det å bli syk av en nødvendighet som mat er en risiko de fleste av oss ikke er villig til å ta.

Like tall, ulike tolkninger

Det laksesaken i seg selv koker ned til, er ulike tolkninger av risikoen av å få i
seg miljøgifter som PCB, dioksiner og andre klorerte forbindelser.

Direktør Øyvind Lie i Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), sier at det i Norge er funnet tilsvarende verdier som de amerikanske forskerne fant på dioksiner i oppdrettslaks.

- Når det gjelder PCB-typene vet vi ikke hva amerikanerne har testet, så tallene på dette er litt vanskelig å sammenligne. Imidlertid ser verdiene fra studien i Science ut til å være i overensstemmelse med verdier målt i Norge. Når det gjelder toksafen har Havforskningsinstituttet funnet lavere verdier i norsk oppdrettslaks enn det forskerne fant, sier Lie.

Han er enig i at disputten ikke går på selve tallene eller målingene, men på den modellen forskerne bak studien har lagt til grunn for å beregne akseptabelt inntak av laks i dagliglivet.

Organiske klorforbindelser

Studien i Science er en analyse av omtrent 14 ulike organiske klorforbindelser, eller miljøgifter, i 700 laks, både oppdretts- og villaks fra Stillehavet. Men ikke atlantisk villaks som også er en annen fiskeart.

De organiske klorforbindelsene forskerne så på var blant annet PCB, dioksiner, toxaphene og dieldrine. Laksen ble kjøpt fra grossister i USA, Storbritannia, Norge og Canada, samt direkte fra butikker i 16 byer, deriblant Oslo.

Resultatene fra undersøkelsen er at konsentrasjonen av miljøgiftene er mye høyere i oppdrettslaks enn i villaks. Dessuten er det høyere konsentrasjon av miljøgifter i laks fra Europa enn fra Nord- og Sør-Amerika.

Forskerne fra Cornell University, University at Albany, Indiana University og Citizens for Better Environment i USA, samt AXYS analytical services i Canada mener denne forskjellen i konsentrasjoner stammer fra maten laksen spiser.

Ved analyse av fôr fra Europa og Amerika, fant de høyere verdier av miljøgifter i fôret fra Europa enn de fant i fôret fra Amerika.

Fiskefôr laget av fisk

Forskningssjef Ole Torrissen på Havforskningsinstituttet opplyser at oppdrettslaks vanligvis får fôr som består av 30 prosent fett, hvorav en del av dette fettet er marint fett.

- Det marine fettet er en kilde til de gode omega 3-fettsyrene som laks er rik på. Problemet med de organiske fremmedstoffene er knyttet nettopp til dette fettet. Det er utvinnet fra sild, makrell og lodde som er fisket i Nord-Atlanteren, opplyser Torrisen.

Fisken blir prosessert til blant annet fiskemel og fiskeolje. Det skjer lite raffinering med oljen som brukes i fiskefôr, men dette kan være en løsning på sikt for å få tatt unna miljøgiftene.

- Grunnen til at det er mer miljøgifter i fôr fra Europa enn Amerika, skyldes at det generelt er mer fremmedstoffer i Nord-Atlanteren enn i Stillehavet, hvor fisken til fôret til oppdrettslaksen blir hentet fra, sier Torrissen.

Dette skyldes særlig gamle miljøsynder som industriutslipp, deponering av avfall direkte i sjøen, og avrenning fra jordbruket.

US-EPA mot de andre

De amerikanske forskerne bruker i sin studie standarder fra det amerikanske Environmental Protection Agency (EPA) for å bestemme helserisikoen av å spise villaks og oppdrettslaks.

Formann John Krebs i Food Standards Agency i Storbritannia skriver i et innlegg i The Guardian at EPA-standardene ikke er strengere enn andre standarder som EU og Verdens helseorganisasjon (WHO) bruker.

Imidlertid sier Krebs at EPA-standardene baserer sin risikovurdering på utdatert forskning fra 1991. Krebs og det britiske FSA, tilsvarende Mattilsynet i Norge, har protestert høylytt mot studien.

Ikke rart kanskje, siden den skotske oppdrettslaksen kom på desidert jumboplass sammen med oppdrettslaks fra Færøyene når det gjaldt innhold av skadelige og miljøfarlige stoffer i laksestudien.

De amerikanske forskerne mener at mindre enn halvparten av et måltid med laks fra disse landene i måneden er tilrådelig.

Ulik risikovurdering

Det er altså her FSA i Storbritannia, Food and Drug Administration i USA, Mattilsynet, NIFES og Folkehelsa i Norge er uenige med forskerne.

De overnevnte bruker andre standarder for å måle risiko, og i henhold til grenseverdier satt av EU og WHO, kan man fint spise både villaks og oppdrettslaks.

Kompliserte beregninger

Avdelingsdirektør Jan Alexander ved Folkehelsa, sier det er vanskelig å forklare hva som er forskjellen på EPA-standardene og standardene fra EU og WHO, men prøver likevel.

- Når det gjelder kreftfremkallende stoffer skiller man vitenskapelig mellom de stoffene som direkte skader arvematerialet og de som ikke gjør det. For de stoffene som ikke skader arvematerialet - som PCB, dieldrin og dioksiner - er det vanlig å beregne en terskelverdi for effekt. Under denne terskelverdien foreligger ingen risiko.

- Det er nettopp dette EPA ikke gjør i sine matematiske modeller for å beregne kreftrisiko. I stedet ekstrapolerer de alle resultatene fra alle stoffene ned til et teoretisk risikonivå på ett krefttilfelle per én million for hele livet, uten å ta hensyn til at det foreligger en terskelverdi for stoffer som ikke direkte skader arvestoffet, sier Alexander.

Han er ikke sikker hvilken legal status EPAs standarder har.

- Jeg vet de har vært på høring, men om de er vedtatt legalt, eller hva slags status de har, er jeg ikke sikker på. Vi mener EPA sine vurderinger kort sagt er basert på utdatert forskning, sier Alexander.

Når det gjelder grenseverdiene satt av EU og WHO, har disse tatt hensyn til om stoffene er kreftfremkallende ved en mekanisme som skader arvematerialet eller ikke.

- Anbefalingene fra WHO for dioksiner baserer seg på at
fosteret og barnet rett etter fødselen er mest følsomt. Kreftrisiko antas først å foreligge ved høyere eksponering. I de øvre grensene for eksponering har man lagt inn en betydelig sikkerhetsmargin. Selv ved en moderat overskridelse vil man ikke oppleve helseskader, bare redusere sikkerhetsmarginen, sier Alexander.

- Amerikanske eksperter var også med på vurderingene foretatt av WHO.

Uenighet i USA

Alexander opplyser at amerikanerne ikke har klart å enes innbyrdes om hva som er et tolerabelt inntak av dioksiner.

- EPA har hatt et kjempedokument på høring, uten at det har kommet noen konkret anbefaling, sier Alexander.

Derfor er det ikke så rart at direktør Terry Troxell i FDA i USA sier til New York Times at de ikke anser å spise oppdrettslaks som en helserisiko.

- Vårt råd til forbrukerne er at de ikke trenger å forandre på sitt inntak av villaks eller oppdrettslaks, sier Troxell.

Det samme konkluderer Folkehelsa med i en pressemelding.

- Oppdrettslaks inneholder ved å regne sammen dioksin og PCB 1,9 pikogram per gram ferskvekt. Dette er fortsatt godt under halvparten av EU sin grenseverdi for dioksin alene på 4 pg/g for fisk, skriver Folkehelsa.

Kreft av PCB og dioksiner?

I artikkelen i Science skriver forskerne at PCB, toxaphene og dieldrine kan være kreftfremkallende hos mennesker.

Når det gjelder PCB er dette ikke påvist, sier Michael Gallo ved kreftinstituttet ved Robert Wood Johnsen Medical School til New York Times.

- Ekspertvurderinger i Europa tilsier at inntak av oppdrettslaks ikke er forbundet med noen kreftrisiko, skriver Folkehelsa i sin pressemelding.

De skriver også at det totale innholdet av dioksiner i morsmelk i Norge har gått ned med 60 prosent fra 1986, noe som viser at det er mindre dioksiner og miljøgifter i mat generelt nå enn tidligere.

Lenker:

The Guardian

New York Times

Science

Folkehelsa