Hvorfor ser laksen ut som den gjør? Hvor stor blir den, og smaker den godt? Svaret ligger i genene, og et norsk forskerteam er godt i gang med å kartlegge det verdifulle arvestoffet.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Siden laks nå er den viktigste eksportkilden etter olje, er kunnskap om laksens gener av veldig stor interesse. Vi ønsker jo at den skal bli mindre syk, smake bedre, vokse raskt og så videre, sier førsteamanuensis Rune Andreassen.
Andreassen, som er tilsatt ved Høgskolen i Oslo, avslutter sin toårige post.doc.-periode ved Norges veterinærhøgskole i juni. Da har han vært med og karakterisert 600 gener i laks.
Forskertemaet som Andreassen deltar i, har plukket forskningsmaterialet fra et DNA-bibliotek. Her er det 20 000 forskjellige kloner fra ulikt vev, og de har tatt utgangspunkt i de 2000 som stammer fra hvitt muskelvev.
"Førsteamanuensis Rune Andreassen fra Høgskolen i Oslo. (Foto: Kari Aamli)"
Nøkkelen til mye
- DNA-koden i laksegenene er sammenliknet med kjente gener i andre arter. Dette tar tid, og i løpet av de to årene vil vi klare å finne hele den proteinkodende sekvensen til 600 gener. Dermed har vi startet skattejakten.
- Når vi nå har funnet genene og vet koden, kan mange være interessert i dette når det gjelder sykdom og andre forhold i både oppdrett og villaksarbeid, sier Andreassen.
Han forklarer at kjennskap til den genetiske koden for ulike gener er første skritt for å forstå hva slags gener dette er, hvordan de er ulike fra andre fisker og hvordan laks seg imellom er ulike.
Det er det som gir den enkelte laks sitt individuelle utseende, helse, smak, størrelse også videre.
- Vi ønsker også å bevare den norske villaksstammen og å kunne spore lakseprodukter tilbake til produksjonskilden. Til det kan vi også bruke arvestoffet og den naturlige variasjon som ligger der. Å kartlegge slik variasjon er et annet prosjekt jeg jobber med, sier Andreassen.
Fra menneske til laks
Tidligere har Andreassen, som er knyttet til masterstudiet i biomedisin ved HiO, arbeidet på rettsmedisinsk institutt med menneskets gener.
- Prinsippene for genetikk er universelle, sier Andreassen.
- Men det er mer spennende med laks enn mennesker, fordi det her er mye upløyd mark. Det er som å være på oppdagelsesreise. Vi må finne laksegenenes funksjon ved å sammenlikne med andre arter.
I tillegg til forskerteamet på Norges veterinærhøgskole, er det bare i Canada at det arbeides med noe tilsvarende.
Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer
