Celeber seleksjon

I 1992 publiserte Ivar Folstad en artikkel om seksuell seleksjon i det prestisjetunge tidsskriftet The American Naturalist. 11 år senere er artikkelen blant de ti mest siterte innen fagområdet miljø/økologi, viser statistikk fra en av verdens største databaser for vitenskapelige artikler.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

“Parasites, bright males, and the immunocompetence handicap” ble trykt i mars 1992. Siden har artikkelen blitt sitert 372 ganger fram til mars i år, viser statistikk fra ISI Essential Science Indicators Web product.

Seksuell seleksjon

"Biolog Ivar Folstad er blant de ti mest siterte innen fagområdet miljø/økologi. (Foto: Aase Wynn)"

Førsteamanuensis Ivar Folstad ved Institutt for biologi, Universitetet i Tromsø, forsker på fenomener innen feltet seksuell seleksjon. Dette er ett av hovedprinsippene til Charles Darwin, som handler om hvorvidt et individ blir valgt av en partner og får anledning til å formere seg.

Den nye teorien som Folstad satte fram, spredte seg som ild i tørt gras i løpet av få år.

Tro på egen idé

- Mens jeg var vitenskapelig assistent fikk jeg en idé som jeg våget å tro på. Sammen med kollega Andrew John Karter, som lærte meg å skrive vitenskapelige artikler på engelsk, jobbet jeg i et par år med å presentere stoffet og få det publisert. Resultatet ble en artikkel i The American Naturalist som viste seg å vekke stor oppmerksomhet blant evolusjonsbiologer, forteller Ivar Folstad.

Stjeler fra immunforsvaret

Folstads teori gir en forklaring på hva som skjer når hunner velger hanner på basis av sekundær kjønnskarakter, for eksempel når hunnrøya foretrekker hannen med den rødeste buken.

Folstad mener at en slik utvikling av ornamenter hos hannen, enten det dreier seg om spektakulære påfuglfjær eller rødfarge i fiskebuk, tar ressurser fra immunforsvaret hos et individ. Den røde buken stjeler karotenoider fra andre biokjemiske kretsløp, som for eksempel forsvaret mot infeksjonssykdommer. Hvis en hunn velger en hannrøye med en svært rød buk, velger hun en hann som har råd til å avse ressurser. Jo rødere buk, desto større kostnader må et individ bære i parringsperioden.

Betydning for evolusjonen

Ivar Folstad og hans kolleger som arbeider med seksuell seleksjon, bygger på arbeidene til William Donald Hamilton (1936-2000), som har videreutviklet teoriene til Charles Darwin om seksuell seleksjon.

Hamilton mente at infeksjonssykdommer har svært stor betydning for evolusjonen. De som ikke tåler infeksjonssykdommer blir ikke valgt til å formere seg.

- Vi beskrev prosessen. Ved bygging av de sekundære kjønnskarakterene hemmes immunforsvaret. For en som plages av infeksjonssykdommer, er kostnadene høye, forklarer Folstad.

- Det var en enkel modell som ble presentert i rett tid, for det viste seg at det internasjonale forskningsmiljøet var meget interessert i temaet. Noen siterer teorien fordi de mener den ikke stemmer, mens andre inntar det motsatte synspunkt og bruker teorien som utgangspunkt for å resonnere seg fram til egne standpunkt.

Undervurdert

Svært få norske forskere beskjeftiger seg med evolusjonsbiologi, men internasjonalt et det et stort felt. I Norge er de fleste biologer, bortsett fra noen populasjonbiologer og samfunnsbiologer, lite interessert i de evolusjonære overbygningene. Folstad mener imidlertid at dette forskningsfeltet i framtida vil få stor betydning for forskning på spredning av infeksjonssykdommer både hos dyr og mennesker.

Etter at teorien ble presentert, fortsatte Folstad å arbeide med seksuell seleksjon, blant annet med betydningen av resistensgener for partnervalg. Forskerne har tatt sperm fra hanner hos fisk og fått de til å svømme i væsken rundt eggene til hunnen. Det viser seg at enkelte individer passer bedre sammen enn andre. Dette kan skyldes at genene deres utfyller hverandre fordi de er komplementære. Sammen har de stor motstandskraft mot infeksjonssykdommer. Variasjon i genene blir dermed svært viktig. Par med like resistensgener er ikke like forplantingsdyktige.

Rødt fe

Norsk rødt fe (NRF) blir avla fram for å gi stadig større melkemengder. Variasjonen mellom individenes evne til å produsere melk blir mindre og mindre jo mer du avler på dem som er flinke til å produsere melk. Det samme skjer ikke i en naturlig bestand, der hunnene velger hanner med størst signaleffekt.

"Hannrøyer i Fjellfroskvann slåss om å være den dominerende. Når hunnene kommer inn på gytegrunnen, passer den dominerende hannen på å jage bort andre hanner, slik at han sjøl får fortrinnsrett. Hvis hans sperm svømmer sakte i eggvæsken, kan de bli utkonkurrert av sperm fra andre hanner som på den måten kompenserer for en lavere plass på rangstigen. (Foto: Geir Rudolfsen)"

Variasjon i rødfargen hos hannrøya vil være den samme om 100 år, selv om den rødeste blir valgt. Årsaken er at infeksjoner svekker individene med gener som er lite resistente mot sykdom. Slik beholdes genetisk variasjon hos røya mens kyrne, som lever i relativt sterile miljø, er avhengige av medisiner for å takle infeksjon.

Laks

Det er vanlig hos laksefisk at hunnene gyter eggene og flere hanner gyter melken sin over. Deretter velger eggene sin foretrukne spermcelle, slik at både individet og kjønnscellene gjør et valg. Oppdrettslaks har mye mindre variasjon i resistensgenene enn villfisken, fordi man har hoppet over den seksuelle seleksjonen.

De levende individene får ikke velge partner, og eggene har også mindre mulighet til å velge rett spermiecelle. Resultatet blir som kjent sykdom på grunn av dårlig resistens til virus, bakterier og parasitter.

Powered by Labrador CMS