Forestill deg at du ser inn i øynene på et helt vanlig menneske. De er klare og brune, mimikken er velkjent, ansiktstrekkene også - men; det er ingen hjemme! Du ser inn i øynene på et dyr.

Slik forestiller Alan Walker seg et møte med vår forfar, Homo erectus som døde ut for pluss minus 100 000 år siden. Walker, som er professor i antropologi og biologi ved universitetet i Pennsylvania undrer seg over hva det er som gjør et menneske til et menneske, og konkluderer med at det i hvertfall ikke er utseendet. Skal vi tro ham, ville det knapt vært mulig å se forskjell på deg (eller meg) og en Homo erectus.

- Det eneste du ville ha lagt merke til ville eventuellt vært at han hadde mindre hode. Homo erectus' hjerne var på størrelse med en ettårings, mens ansiktet hans var like stort og temmelig likt mitt og ditt, sier Walker.

Og nettopp denne forskjellen i hjernestørrelse er det nå han tror han har funnet forklaringen på.

Nå tror vi vi ville fått et par andre små vink også, tenker vi, som sveis, klesvalg og personlig hygiene. Men la gå, vi tror Walker på hans ord, han er nemlig ingen hvem som helst innen humanevolusjon. Tiår med utgravninger og studier av fossile mennesker i Øst Afrika har gjort ham til en av de store når det gjelder menneskets forhistorie. Det var Walker som på 1980-tallet fant den berømte Nariokotome-gutten i Kenya, et 1.5 millioner år gammelt, nesten komplett skjellett av en sju år gammel gutt av arten Homo erectus. En sjuåring som fysiologisk og anatomisk liknet en tenåring. En sju år gammel sjimpanse er voksen. Så Homo erectus befant seg et sted mellom oss og apene - ikke utseendemessig, sier Walker, men fysiologisk og antagelig også mentalt.

I desember 2001 kom Alan Walker og hans medarbeidere med resultater som underbygger hans oppfatning. Og svaret, det fant de i tennene.

- Kutter du en tann i to, finner du mønstre omtrent som trærnes årringer. Ved å studere disse, får vi et bilde av tennenes utvikling, forteller Walker. - Og tennenes utvikling er nært knyttet til resten av kroppen - som hjernens utvikling, tidspunktet for seksuell modning og total livslengde.

- Vi studerte tenner fra en rekke arter; menneskeaper, australopitheciner og enda eldre fossile mennesker, samt de yngre Homo erectus og Homo sapiens, og det vi fant sjokkerte oss: Homo erectus' tenner liknet apenes og ikke våre!

Alt tyder på at de, til tross for sin tilsynelatende menneskelighet, på mange vis var lang mer å sammenlikne med apene, enn det vi hittil har trodd. Her ligger forklaringen på deres lille hjene, mener Walker: Mens vi mennesker har omtrent like langt svangerskap som menneskeapene, føder vi mye større unger enn dem, sett i forhold til kroppsstørrelsen. Dette er en tilpasning som muliggjør stor hjerne. I tillegg er vår barndom mye mye lenger enn apenes - noe som gir hjernen en ytterligere sjanse til å utvikle seg. Hvis våre forfedre Homo erectus hadde en barndom mer lik en sjimpanses enn vår - forklarer det kanskje også hjernene deres.

I tillegg tror Walker, at siden erectus vokste opp dobbelt så fort som oss, hadde de også et kortere liv. En kort barndom reduserer for eksempel mulighetene for å lære språk, et kort liv totalt reduserer mulighetene for å utvikle kultur, teknologi etc.

- Se for eksempel på steinredskapene deres, sier Walker; - Temmelig kjedelige, samme form i en million år!

Så hva er det så som gjør oss mennesker til det vi er? Ut fra Alan Walkers betraktninger, er det at vi går oppreist, har korte armer og lange bein og i det hele tatt ser ut som mennesker av mindre betydning enn at vi utvikler oss som mennesker:

- Det stemmer. Se for eksempel på hånda di. Den er ikke mye ulike hånda til en sjimpanse. De to hendene kan antagelig gjøre omtrent det samme. Det er hjernen som er forskjellen.

Og den hjernen kom sent, fremdeles ifølge Walker. Homo erectus dukket opp med sitt moderne utseende for cirka to millioner år siden. Walkers tannanalyser viser at endringene i utviklingstid fant sted innen denne arten, og at moderne menneskelig utvikling - med lang barndom og langt liv, var på plass før neandertalerne og våre mer direkte forfedre entret banen.

- Jeg vil tro vi ble mennesker - i mental betydning - for en 250 000 til 500 000 år siden, sier Alan Walker.