Det er nok ikke rart Edvard Munch valgte å male nettopp et «Skrik» for å utrykke vanskelige følelser.

Det er 6 forskjellige følelser som får oss til å skrike

Og det er de positive skrikene vi legger mest merke til, viser ny forskning

Har du noen gang skreket fordi du er redd? Eller blitt så sint at det ikke holder å bruke innestemmen?

Dette er noen av følelsene som kan stå bak et skrik. Forskere fra Sveits har nå funnet ut at et skrik kan vise så mange som seks ulike følelser.

De forskjellige følelsene er smerte, sinne, frykt, nytelse, tristhet og glede.

Det er altså helt naturlig å kose seg så mye at man føler man må skrike.

«Skrik som om favorittlaget ditt vant»

Forskerne fant ut av dette ved at 12 personer ble bedt om å skrike på forskjellige måter mens forskerne ba dem om å se for seg ulike situasjoner.

For eksempel ville forskerne at deltagerne skulle skrike som om «de ble angrepet av en fremmed med våpen i en mørk bakgate» når de skulle høres redde ut.

Når de skulle høres glade ut ba forskerne dem skrike som om «favorittlaget ditt nettopp ble verdensmestere».

Deretter plukket forskerne ut de skrikene med god kvalitet. De endte opp med 420 forskjellige opptak av skrik, brøl og utrop.

Disse opptakene spilte de av for folk som skulle svare på forskjellige spørsmål.

Den ene gruppen ble spurt om hvor skummelt skriket hørtes ut.

Den andre gruppen ble spurt om å vurdere hvor mye det vekket oppmerksomheten deres, på en skala fra 1 til 7.

Denne andre gruppen skulle også plassere skriket innenfor en av de 6 tidligere nevnte følelsene.

Best på å oppfatte positive skrik

Etter det gjorde forskerne et eksperiment til. Her ble en ny gruppe bedt om å skille mellom to forskjellige typer skrik.

De kunne for eksempel bli bedt om å skille mellom et gledes-skrik og et frykt-skrik.

Etter dette fant forskerne ut at deltagerne i studien svarte fortere og mer presist, når det var et gledes-skrik de hørte.

I et siste eksperiment valgte forskerne derfor å undersøke hjernene til folk som hørte på skrikene.

Hjerneundersøkelsene viste også at hjernen arbeider hardest når vi hører gledes-skrik.

Dette er overaskende, sier hovedforskeren bak studien.

Han heter Sascha Frühholz, og sier han trodde det ville være nødvendig for den menneskelige hjernen å oppfatte de skumle skrikene.

Men forskningen viser at det ikke er så farlig å skille fort mellom skumle skrik.

Dette er fordi man reagerer ganske likt på alle de skumle skrikene - alle sammen betyr at det er noe farlig som skjer.

Når dyr brøler, skriker og roper er det som oftest for å utrykke fare, mener forskerne bak denne studien. Mennesket kan skrike for å utrykke flere positive følelser, og hjernene våre er gode på å plukke opp disse skrikene. Her ser du en bavian som skriker.

Mange dyr skriker og roper for å fortelle om fare og andre skumle ting.

Mennesker er derimot det eneste dyret som skriker for å vise hvor glade vi er.

Det er viktigere for mennesket å skille mellom de positive skrikene, forteller Frühholz.

Han mener dette har utviklet seg fordi menneskelig kommunikasjon er så komplisert.

Powered by Labrador CMS