I en ny forskningsrapport fra Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) ved Norges Handelshøyskole (NHH) ser Haaland på hvilke konsekvenser EU-utvidelsen vil få for Norge.

Selv om tiltredelseslandene er relativt små økonomiske aktører i europeisk sammenheng, vil de på lengre sikt få betydning for norsk næringsliv gjennom økt handel.

En velstandsøkning i takt med resten av EU vil bety økt kjøpekraft, som igjen vil øke etterspørselen etter varer, inkludert varer de ikke selv produserer. Norge kan derfor vente økt etterspørsel etter en del norskproduserte varer.

I dag utgjør handelen med tiltredelseslandene en veldig liten del av norsk økonomisk samkvem med Europa. I 2002 kom kun fire prosent av norsk import fra de nye medlemslandene, mens hele 67 prosent kom fra EU. Motsvarende gikk nærmere 75 prosent av norsk eksport til EU, mot bare 1,7 prosent til tiltredelseslandene.

Ingen dramatiske endringer

- Sammenliknet med resten av EU er eksporten til de nye EU-landene relativt lav, så her er det mye å hente. Eksportsammensetningen er konsentrert rundt fisk og fiskeprodukter til Polen og de baltiske landene, mens gass går til Tsjekkia, sier Haaland, som understreker at Norge står foran handelspolitiske utfordringer fordi EØS-avtalen ikke sikrer fri markedsadgang for fiskeprodukter.

Han fremhever at norsk næringsliv generelt og norsk fiskerinæring spesielt synes å stå overfor betydelige utfordringer når det gjelder å utnytte det markedspotensialet som ligger i de nye landene.

- Forholdene ligger imidlertid godt tilrette for handelsgevinster. Gjennom utnyttelse av de komparative fortrinn tiltredelseslandene har i rikelig tilgang på arbeidskraft og lavt lønns- og prisnivå, og de komparative fortrinn Norge har i kapitalintensiv produksjon vis-à-vis disse landene, er det betydelige velferdsgevinster å hente ved økt import og eksport, hevder Haaland.

Han ser også for seg at tiltredelseslandene over tid blir tettere integrert i den europeiske økonomien etter hvert som handelshindringer forsvinner og landene opplever økonomisk fremgang, men han tviler på at det vil skje raske endringer.

Produksjonen flyttes østover

Investeringer og bevegelse av arbeidskraft over landegrensene blir også påvirket av utvidelsen. Med de økonomiske forskjellene mellom de nye landene og dagens EØS-land, er det god grunn til å tro at de vestlige EU-landene investerer i øst, samtidig som de vil få økt arbeidsinnvandring.

- Vesteuropeiske bedrifter kommer til å investere i de nye medlemslandene og vil trolig flytte de arbeidsintensive delene av produksjonen gjennom såkalte vertikale fragmenteringer. Det vil si at bedriftene utvikler produkter i vest, mens sammensetting og produksjon foregår i øst. Resultatet er økt press på kostnader og økt konkurranse i mange næringer i Europa. Gjennom handel vil dette også påvirke norsk industri, sier Haaland.

Rapporten viser at importkonkurransen for arbeidsintensive produkter, særlig innen tekstil- og konfeksjonsindustrien, vil bli vesentlig hardere. Dette vil påvirke norsk handel og produksjon innen slike sektorer - uavhengig av om norske bedrifter flytter ut eller ikke.

Økt tilgang på arbeidskraft kan gi potensielle gevinster, men den nasjonale fordelingspolitikken blir en utfordring for den norske velferdsstaten når markedet utvides i denne retningen.

Tøffere for ufaglærte

Utvidelsen kan forårsake økt arbeidsledighet blant ufaglærte arbeidere. Omskolering og omallokering til andre sektorer innebærer også samfunnsmessige kostnader. I tillegg har etterspørselen etter lavt utdannet arbeidskraft avtatt de siste 20 årene.

I samme tidsrom har norsk industri opplevd en økt etterspørsel etter høyt utdannet arbeidskraft. Andelen sysselsatte med høyere utdannelse i industrisektoren økte fra 6 prosent i 1980 til 16 prosent i 1995.

I en overgangsfase vil Norge trolig oppleve økt press på eksisterende sosialforsikringssystemer som tar vare på de utsatte gruppene - i dette tilfellet lavt utdannede industriarbeidere.

- Noen vil komme dårligere ut av omstillingene og den hardere konkurransen, og det kan være behov for aktiv politikk for å korrigere for dette. Det er imidlertid viktig å sikre at vi ikke holder kunstig liv i bransjer eller bedrifter som ikke har mulighet for å overleve i noe fall, sier Haaland.

- Det blir tøffere vilkår for ufaglærte arbeidere i Norge, ikke bare på grunn av import av lavt utdannet arbeidskraft, men også fordi arbeidskraftintensive næringer, som for eksempel møbelindustrien, flytter fra landet.

Behov for arbeidskraft

- Men arbeidsledigheten trenger ikke å øke av den grunn, for vi trenger arbeidskraft i andre deler av norsk næringsliv. Det handler om å få til en effektiv omallokering av den arbeidskraften vi allerede har i landet, men det krever økt mobilitet i arbeidsstyrken, understreker Haaland.

Yngre, utdannet arbeidskraft viser større mobilitet enn den ufaglærte arbeidsstyrken, så en satsing på høyere utdanning vil i et lengre perspektiv være en tilpasning på dette området.

Det er imidlertid interessant å merke seg at Norge ligger etter resten av EU når det gjelder satsing på høyere utdanning og forskning. Rapporten viser at i løpet av perioden 1995 til 2000, økte alle EU-landene sine investeringer i utdanning som andel av BNP. Irland med 40 prosent, Sverige og Danmark med over 20 prosent og Portugal med 30 prosent. Norge reduserte sine investeringer med to prosent i samme periode.

Fortsatt lav mobilitet

Arbeidskraftmobiliteten i Europa er lav i forhold til for eksempel i USA. Haaland mener det ikke finnes en enkel forklaring på den lave mobiliteten.

- Språk- og kulturbarrierer er en del av forklaringen, de sosiale og familiære båndene spiller også en vesentlig rolle. Lite omsettelige eiendommer og forskjeller i de sosiale ordningene i arbeidsmarkedene er andre aspekter. Generell arbeidsledighet i Europa kan også være med på å forklare lav mobilitet: Det er ikke gitt at man får arbeid dit man flytter, sier Haaland.

- Noen forventer at vi skal få store strømmer av billig arbeidskraft, men jeg ser ikke for meg store endringer av mobiliteten etter utvidelsen. De økonomiske betingelsene legger imidlertid til rette for bevegelse av arbeidskraft over landegrensene, på grunn av at forskjellene i markedsforhold til de nye medlemslandene er mye større enn det som har vært tilfelle i det tidligere EU.

- På den annen side forventes det betydelig økonomisk fremgang i de nye EU-landene, og da vil folk i større grad se seg om etter nye muligheter i hjemlandet før de eventuelt reiser ut.

Les mer…

SNF-rapporten ‘Implikasjoner for norsk næringspolitikk av sentrale utviklingstrekk i EU’ (nr.R05/04) kan lastes ned på hjemmsidene til SNF