Det sa Ànde Somby, postdoktor ved Det juridisk fakultet, Universitetet i Tromsø (UiTø), da han holdt foredrag om samiske mannsidealer på et av seminarene om Maskuliniteter i nord som arrangeres av Kvinnforsk i vår.

Ettersom Somby verken er mannsforsker eller forsker på samiske forhold, valgte han så å ta utgangspunkt i seg selv som et artikulert subjekt. Han gikk gjennom et sett av myter den samiske mannen er spunnet inn i og samtidig forsøkte han å beskrive noen av de tradisjonelle rollene.

Den edle ville

Somby understreket at myten om den edle ville er en viktig retorisk ressurs som også den samiske kunstneren Nils Aslak Valkeapää benyttet seg av.

Termen den edle ville oppsto på 1700-tallet da den romantiske filosofen Jean-Jacques Rousseau ga et idealisert bilde av naturfolk - i motsetning til sivilisasjonens overflatiske mennesker. Kunst og vitenskap har i ettertid utdypet forestillingen begjærlig, ofte med den uttalte hensikt å avlive myten.

- Myten lever ennå i beste velgående. Den framstiller gjerne urfolk som en slags gudemennesker. De samiske mennene skal leve økologisk og være snille med kvinner og barn, sa Somby.

Kaoskreftene

Fortellingene framstiller også den samiske mannen som møter stressede, urbane mennesker med følgende replikk: Hvis du har det så travelt, hvorfor kom du ikke i går!

- Denne myten gir oss et bilde av happygolucky-mannen som styres av andre tidsforståelser og dermed blir en av kaoskreftene, sier Ànde Somby.

Sjåvinisten

Han inkluderer også kjønnssjåvinisten, en moderne samisk mann som motarbeider kvinners deltakelse i det offentlige liv, i sitt mytegalleri. Det skal finnes atskillige eksemplarer av typen på Sametinget, hvor det er vanskelig for de samiske kvinnene å vinne innpass.

Økologisk katastrofe

Andre kategorier er den samiske mannen som økologisk katastrofe, han som bidrar til overbeiting på vidda. Er han fastboende, driver han med barmarkskjøring. Kort sagt, han er en aktør som driver fram ressurskrisen.

Den virile

For noen år siden fant finske forskere ut at samiske menn er bærere av LH-hormonet som medvirker til at de beholder sin virilitet lengre enn menn fra andre etniske grupper. Myten framstiller den samiske mannen som en drømmemann, han som tiltrekker seg kvinner på grunn av sin seksuelle kapasitet.

Horekunden

Den samiske ungkaren kan beskrives som hans kontrast. Han bor på et sted som de lokale kvinnene har forlatt, og hans alternativ er et liv i ensomhet eller kjøpesex. Horekunden kan beskrives som en arketypisk drittsekkrolle, et skyggebilde av samiske menn i vår tid.

Mannsrealen

- Det er enda vanskeligere å få øye på den realistiske, samiske mannen enn å beskrive bildene som eksisterer i mytene, sier Somby.

- Hvis vi slår sammen samiske mannsidealer og reelle samiske menn, får vi en kategori jeg har valgt å kalle den samiske mannsrealen. Han er inne i en historisk prosess, der roller formes på nytt, sier Somby.

Han setter fokus på rollen til akademikeren i det samiske samfunn.

- Noen av mine eldre slektninger får jeg ikke en god samtale med, for kommunikasjonen mellom samiske menn skjer tradisjonelt ikke ved bordet, men i det praktiske arbeidet som jeg har forlatt.

Som akademiker opplever han å innta en mer androgyn rolle - han har overtatt funksjoner og holdninger som tidligere kunne knyttes til både menn og kvinner. Menn som forlater den tradisjonelle mannsrollen, utøver gjerne praktisk arbeid og annen tradisjonell fritidsmaskulinitet som fiske, elgjakt og barmarkskjøring i fritida.

Slektsroller

Den samiske mannen har også mange ulike slektsroller, forventninger om å være ektefelle, far og sønn for mor og far. I tradisjonen har morbroren medfødte forpliktelser. Han skal være en bærer av nyansene. Hvis far sier nei, skal han kanskje komme med en forsikring at det ikke er så farlig likevel.

Tradisjon

I den samiske tradisjonen finnes det to fortellinger som er viktige å få med seg for samiske gutter. Den ene forekommer i 150 variasjoner og handler om Lárraha?, veiviseren som lager en strategi for å overvinne en fiende som er fysisk overveldende. Veiviseren overvinner fienden ved eksempelvis å lure ham utenfor et stup.

Den andre fortellingen er en undergruppe av den første og handler om Čielgamiel-Bemmá, en gutt som vokste opp hos sin bestemor. Fordi han er oppfostret på hestemelk blir han svært sterk, men han får det rådet av bestemor at han ikke skal vise sin styrke før det blir helt nødvendig. Gutten har i bunn og grunn enorme krefter, men kreftene skal holdes skjult og bør ikke omtales.

Det onde øret

I tillegg må vi ha et blikk mot en del bruddstykker fra samenes tradisjonelle religion som den dag i dag er med på å utforme samisk maskulinitet. Et eksempel er “guor?u”. Det er en forestilling om at visse ting ikke bør sies fordi hvis det onde øret hører det, kan det kan snu lykken din. Et aktuelt eksempel har vi i nutidens debatt om reintallet.

- Reintallet oppgis ikke på grunn av ‘det onde øret’, noen som ikke vil reineieren så vel. Det er best å forhindre at noen stiller spørsmålet: Trenger han så mye rein?

Ànde Somby har sjøl befunnet seg i situasjoner hvor han har reagert på samme måte, blant annet da han fikk spørsmål fra de budsjettansvarlige ved Universitetet om hva han skulle foreta seg når doktorgraden var i havn.

- Vi får se, svarte han og hadde respekt for at det onde øret også kan befinne seg i akademia.

Etter innlegget ble det påpekt blant tilhørerne at rollene som Ànde Somby hadde skissert kanskje ikke var spesifikt samiske. Somby svarte at han ikke krevde samisk opphavsrett for alle skikker, tanker og forestillinger som i dag finnes i det samiske samfunnet.

- Det gamle har holdt seg levende, og framstår som en kontrast til det nye som forekommer ellers i Europa. Kontrasten gjør at det samiske samfunnet har allmenn interesse, konkluderer Ànde Somby.