Centre for the Study of Civil War
		Målsetting: Senteret skal studere de ulike aktørene i borgerkriger, og slik forsøke å svare på hvorfor borgerkriger oppstår, fortsetter og avsluttes. Deltakere: Institutt for fredsforskning i Oslo (PRIO) er ansvarlig institusjon. University of California San Diego, NTNU og Universitetet i Oslo er aktive samarbeidspartnere. Statsvitere, økonomer, sosiologer, historikere og filosofer er med. Årlig bevilgning fra Forskningsrådet: 9 millioner kroner. Antall årsverk: 10-12 Kontaktperson: professor Scott Gates, e-post gatess@msu.edu og direktør Stein Tønnesson, tlf. 22 54 77 31, e-post stein@prio.no Internett: www.prio.no/cscw

Norge har det siste tiåret spilt en sentral rolle innenfor internasjonal konfliktløsning. I norsk utenrikspolitikk er fredspolitikk blitt en ny og viktig dimensjon ved siden av den tradisjonelle utenriks- og bistandspolitikken. Norge er også landet som deler ut Nobels fredspris og som huser flere kjente forskningsinstitusjoner på området internasjonal politikk, ikke minst Institutt for fredsforskning (PRIO).

PRIO skal i minst fem og kanskje ti år fremover være hovedkvarteret for fremragende forskning på borgerkriger.

Millioner av mennesker er drept i krigene etter annen verdenskrig. Selv om jorden er blitt et fredeligere sted etter avslutningen av den kalde krigen, har borgerkriger kostet flere hundre tusen mennesker livet i løpet av 90-årene, mens millioner av andre har måttet flykte fra sine hjem. Store menneskelige lidelser, miljøødeleggelser og umåtelige økonomiske kostnader er påført enkeltindivider og samfunn, spesielt i den fattige delen av verden. Dersom vi visste mer om fenomenet borgerkrig, kunne vi sannsynligvis gjøre mer for å hindre at de oppstår og bilegge konflikter som allerede er i gang.

Forskerne ved Centre for the Study of Civil War stiller tre hovedspørsmål: Hvorfor bryter det ut borgerkrig? Hvorfor varer noen borgerkriger så lenge? Og hva må til for å skape varig fred?

Kosovo og Afghanistan

Forskerne starter selvsagt ikke helt på bar bakke. At de fleste borgerkriger utkjempes i fattige land er åpenbart, men de siste tiårene har vi også opplevd mindre borgerkriger i Nord-Irland og Baskerland. Noen har ment at borgerkriger først og fremst er et spørsmål om skjev fordeling av goder, likevel er det sjelden de fattigste som går til kamp. Borgerkriger er ofte organisert etter etniske skillelinjer, noe som gjør det enkelt å skille mellom venn og fiende. Men land med mange etniske grupper er ikke de som oftest rammes av borgerkrig. Da ser land med én dominerende etnisk gruppe og én stor minoritetsgruppe ut til å være mer utsatt. Også sammenhengen mellom borgerkrig og politisk ustabilitet er tydelig for forskerne. Stabile demokratier rammes sjelden eller aldri av væpnede konflikter.

Like viktig som å si noe om hvor det er borgerkrig, er det å få bedre kunnskap om hvordan vi kan skape fred. Kosovo og Afghanistan er to ferske eksempler på at stormakter har forsøkt å påtvinge en fred utenfra, uten at vi ennå kan vite om det lykkes. Økonomiske sanksjoner skaper ofte større problemer for sivilbefolkningen enn for de konfliktaktørene de var ment å ramme. Mekling og konfliktløsning har, iallfall på kort sikt, mindre negative konsekvenser for sivilbefolkningen og synes å ha gitt bra resultater i Mellom-Amerika og kanskje nå i Sri Lanka.

Under teppet

Leder for SFF-senteret er Scott Gates, nå professor i statsvitenskap ved Michigan State University, men fra neste sommer å finne på fulltid ved PRIO. Under et sabbatsår midt på 90-tallet kom amerikaneren Gates til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og møtte der Nils Petter Gleditsch og Ola Listhaug. De tre fant hverandre i felles interesse for problemstillinger knyttet til demokrati og fred - og Gates ble med til Oslo, fant sin ektefelle ved PRIO og lærte seg flytende norsk.

- Det var en stor og gledelig overraskelse da vi fikk statusen som Senter for fremragende forskning. Vi har greid å samle et lag med mange dyktige forskere. Flere av dem, som professorene Jon Elster, Kaare Strøm og Ola Listhaug, er ikke tradisjonelle eksperter på konflikter. Slik kan vi bringe nye perspektiver inn i et viktig forskningsfelt, mener Gates. Hans eget spesialområde er rekruttering og avvæpning av opprørssoldater.

Tidligere var borgerkriger et så kontroversielt tema at internasjonale organisasjoner som FN feide dem under teppet. Etter slutten på den kalde krigen er dette blitt helt forandret ifølge kollegaen, professor Nils Petter Gleditsch. - Nå er FN slett ikke redd for å drøfte borgerkriger, og i dag finnes det kanskje aller tyngste miljøet på denne forskningen i Verdensbanken, forteller Gleditsch. Han spiller en sentral rolle nå under oppbyggingen av senteret, og skal lede en arbeidsgruppe for miljø- og ressurskonflikter, én av i alt sju planlagte grupper.

Nye synsvinkler

SFF-senteret ved PRIO har ambisjoner om selv å holde seg i forskningsfronten, opplyser Gleditsch.

- Temaet vi skal forske på er dessuten politisk svært aktuelt, og vi ønsker å få fram forskningsresultater som kan anvendes i norsk utenrikspolitikk og kanskje også i internasjonal politikk. Vi vet at det er stor interesse for utviklingen når det gjelder væpnede konflikter, for eksempel i FN-sekretariatet.

Selv om SFF-sentret har et faglig tyngdepunkt i statsvitenskap, har det et klart tverrfaglig siktemål. Kalle Moene, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, blir leder av en arbeidsgruppe som skal studere forholdet mellom globalisering og konflikt. Han peker på følgende:

- Norge har i mange år hatt store ambisjoner innenfor bistandspolitikken, men forskningsmessig er dette langt fra blitt fanget opp av forskningsrådssystemet. Når fredspolitikken nå er blitt en så sentral del av norsk utenrikspolitikk, ville det være dumt å gjenta den samme feilen. Han peker dessuten på at konflikter spiller en vesentlig rolle for hvorvidt utviklingsland får til en positiv sosial og økonomisk utvikling.

Ola Listhaug (professor ved NTNU) skal lede en gruppe som studerer betydningen av verdier og verdikonflikter for konflikter og vold. Gruppen skal også undersøke støtten til demokratiske institusjoner i land med sterke konflikter og betydningen av offentlig opinion for løsning av konflikter.

Borgerkrig har i økende grad internasjonale sider, og i mange borgerkriger skjer det militær innblanding utenfra. Det tradisjonelle skillet mellom borgerkrig og mellomstatlig konflikt er ikke lenger dekkende, og dette krever ny forståelse og nye definisjoner av ulike former for krig. Dette er utgangspunktet for arbeidsgruppen som skal ledes av seniorforsker Pavel Baev ved PRIO.

Kjente navn

Før SFF-søknaden ble postlagt, hadde PRIO gjort en omfattende jobb med å knytte til seg gode hoder med kjente navn innenfor fag som spenner fra økonomi, historie og statsvitenskap, til filosofi og sosiologi. Norske toppforskere «i eksil» som Kaare Strøm (professor i statsvitenskap ved University of California San Diego) og filosofen Jon Elster (professor i samfunnsvitenskap ved Columbia University) skal begge delta. Strøm vil lede en gruppe som skal se på hvilken betydning forskjellige styringssystemer, så som demokrati, presidentstyre og føderalisme, har for interne konflikter (eller «borgerkrig»). Jon Elsters gruppe skal vurdere betydningen av individuelle beslutninger. PRIOs internasjonalt kjente fagtidsskrift, Journal of Peace Research, har også bidratt til å gi det nye senteret et stort kontaktnett verden over.

I den metodologiske verktøykassa til borgerkrigsenteret finnes redskaper som spillteori, mikro- og makroøkonomi, kvantitative statistiske analyser, komparative casestudier og historisk kildekritikk. Deltakerne har satt seg som mål både å samle nytt empirisk materiale og å forsøke å bygge nye teorier.

(Artikkelen er hentet fra en spesialutgave av bladet Forskning om SFF)