Denne lett provokatoriske tittelen er inspirert av byråd Lan Maria Bergs utsagn under lokalvalget - «Jeg elsker bomringen». Men både hennes utsagn og min tittel har noen vesentlige «men» i seg.

Byråden likte den positive effekten bomringen har hatt på trafikkbildet i Oslo og finansieringen av sykkelstier og bidrag til kollektivtransport. Men jeg håper at byråden ikke er glad for den negative effekten bomringen kan ha for lavinntektsfamilier som ikke kan bruke kollektive transportmidler og dermed bidrar bompengene til å hindre økonomisk utjevning.

For min del er det store negative «men» til tittelen på denne kronikken den uomtvistelige effekt forbrenningen av disse omdannete plantestoffene har hatt på å varme opp Jorda.

Forbrenningen av kull, olje og gass kan ikke fortsette som nå

Uavhengig av hva såkalte klimafornektere måtte mene, så har forbrenningen av kull, olje og gass økt innholdet av kulldioksid med over 50 prosent over den tid menneskeheten har brent disse produktene i stor skala. Og dette er en vesentlig til dominerende årsak for den globale oppvarming vi tydelig observerer. Internasjonal forskning totalt bekrefter dette og er vel beskrevet i IPCC rapportene.

Denne forbrenningen av kull, olje og gass kan ikke fortsette som nå. Dersom det ikke blir vesentlig redusert vil det ha irreversible negative effekter på jorda og dets liv, mennesket inkludert.

Men, uavhengig av de klare negative effektene av kulldioksidutslipp vi ser nå, er det historisk en fundamental positiv side ved at vi som art til nå har hatt tilgang på og utnyttet disse energibærerne. Hele vårt moderne samfunn er et resultat av den teknologiske utviklingen som har vært siden starten av den industrielle revolusjon.

Nesten gratis energitilgang i over hundre år

Den industrielle utviklingen kunne kun skje fordi det i praksis har vært nesten gratis tilgang på kull, olje og gass. Ved hjelp av denne rimelige energitilgangen har produktivitet for hver arbeider økt fenomenalt. Hvert menneske innen de fleste områdene kan produsere mye mer enn tidligere. Dette har medført at nå mer enn syv milliarder mennesker overlever på Jorda, flertallet av disse overlever ganske bra og drar personlig direkte nytte av de teknologiske framskritt vi har skapt.

Fram til langt inne i den industrielle revolusjon sent på attenhundre tallet levde den overveiende delen av Jordas befolkning nærmest fra hånd til munn. Det skjedde selvsagt en god del innen kunst og innen forskning ble det gjort mange viktige framskritt. Men folkene som gjorde dette var et veldig lite mindretall.

I dag har en stor del av Jordas befolkning anledning til å gjøre mange ting som ikke er direkte nødvendig i forhold til å overleve; alt fra å klippe andre, til å samle frimerker, surfe, lese, se på TV eller spille dataspill. Utviklingen til dette har kun vært mulig fordi vi har hatt nesten gratis energitilgang de siste par århundrer. Med nesten gratis mener jeg at kostnadene har vært veldig lave i forhold til bruksverdien.

Vi bruker stadig mer energi

Menneskeheten gikk fra et jeger og samlersamfunn til et i stadig større grad et jordbrukssamfunn for mindre enn 15000 år siden. Dette tillot større folkeansamlinger og de første byene viser at stedfastheten var blitt viktigere. Større ansamlinger av folk ga sterkere rollefordeling og maktstrukturene skapte det vi kaller klasser. Fram til den industrielle revolusjon ser vi fantastiske byggverk som er skapt av sterke ledere som utnytter store mengder folk til å bygge disse monumentene, for eksempel keisergraver i Kina, pyramidene i Egypt, inkabyer i Peru eller neolittiske monumenter i Europa. Men alle disse monumentene utnytter bare den kapasiteten summen av mange mennesker kan gi.

Den industrielle revolusjon startet med vannkraft, men tok virkelig av da det ble mulig å bruke kull i dampmaskiner til å drive andre maskiner. Det neste stadiet kom da elektrifiseringen kom i gang, med vannkraft, men totalt sett var det etter hvert stadig forbrenning av kull, olje og gass som dominerte og fortsatt dominerer energiproduksjonen globalt.

Det er fortsatt en stadig økende del en elektrifisering av samfunnet. Nesten all menneskelig aktivitet i de teknologiske samfunnene gjør bruk av elektrisk drevne enheter. Tog, biler, husholdningsartikler, datamaskiner og telefoner er vel innarbeidede eksempler på dette. I de teknologiske samfunnene blir bruken av datamaskinteknologi totalt integrert i samfunnsdriften og det personlige liv. Energiforbruket til å drifte de store serverparkene som gjør dette mulig vil snart være blant de største forbrukerne, dette vil vokse fra om lag 8 prosent av totalforbruket av elektrisitet til over 20 prosent i 2025.

Vi må bryte koblingen mellom teknologisk utvikling og energiforbruk

Siden starten av den industrielle revolusjon kan vi se at innovasjonen innen teknologi og forskning følger veksten i globalt energiforbruk og dermed de utslippene av klimagasser som forbrenningen av kull, olje og gass gir. Men vi ser også at denne sammenhengen er i ferd med å brytes i flere av de industrialiserte landene.

Dersom vi ønsker å ha en fortsatt industriell og teknologisk utvikling, må koblingen til energiforbruk reduseres ennå mer og energiproduksjonen uten utslipp må i løpet av få tiår overta for kull, olje og gass. Solceller og vindkraft samt en kontinuerlig energieffektivisering er de beste nåværende alternativene.

Det er mange grunner utenom energiforbruket til at veksten i forbruk ikke bør fortsette å øke. Disse er stort sett knyttet til at tilgangen på ressurser er begrenset og at de søppelmengdene vårt forbruk leder til er skadelig for Jorda og dermed oss. Dette innebærer at en videre teknologisk utvikling må kreve gjenbruk av materialer og lengre levetid på varene vi skaffer oss. Det vil være en stor utfordring å opprettholde en høy teknologisk innovasjonstakt uten at det er koblet til global vekst i forbruket.

Vil vi klare å bli utslippsfrie uten å øke forbruket uakseptabelt mye?

De aller fleste av oss er svært glade for den teknologiske utviklingen som har gitt oss det utall av muligheter som vi har rundt oss. De enkleste og mest avhengighetsskapende nyere forholdene er mobiltelefonen og internett, og særlig kombinasjonen av disse. Dette, og det meste annet rundt oss ville ikke vært der uten et uakseptabelt forbruk av kull, olje og gass.

Men dette forbruket må reduseres radikalt de neste årene og energiproduksjonen må bli utslippsfri. Når jeg ser på de enorme forandringer i teknologi som de industrielle revolusjonene har skapt de siste tiårene er jeg tross alt optimistisk i forhold til de teknologiske utfordringene. Jeg er dog betydelig mindre optimistisk i om vi vil kunne ha denne innovasjonen uten å øke vårt forbruk uakseptabelt.