Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
De siste 40 årene har Japan bidratt med mer enn to milliarder kroner til Halden Reactor Project, både i fellesbevilgninger til forskningen gjennom OECD, men også i direkte oppdrag for kjernekraftindustrien i landet.
"Både prosjektleder Wolfgang Wiesenack ved Haldenreaktoren, og Kazuo Sato, en av nestorene innen japansk atomsikkerhet, er enige om at 40 år med samarbeid har vært viktig både for Halden og Japan."
Opp gjennom årene har også rundt 70 japanske forskere vært tilknyttet reaktoren i Månefjellet, i perioder fra et halvt til tre år.
Denne uken ble det mangeårige samarbeidet feiret på den norske ambassaden i Tokyo med tilreisende norske og japanske kolleger fra Halden.
Ledende eksperter
- Mange av de besøkende japanerne har vært blant de ledende ekspertene på sitt felt. Både økonomisk og faglig har Japan vært en helt sentral bærebjelke for Haldenreaktoren, sier prosjektleder Wolfgang Wiesenack.
"Makoto Tsuiki er en av de japanske forskerne som bor i Halden i dag. Forskjellene fra Tokyo er åpenbare sier han, men han trives godt med gode fiske- og skimuligheter i Østfold."
En av japanerne som bor i Halden nå er Makoto Tsuiki, som kom til Halden første gang i 1978 som gjesteforsker.
I 1997, etter å ha gått av med pensjon fra industrikonglomeratet Toshiba, traff han tilfeldigvis på ledere fra Haldenreaktoren i Tokyo, og takket ja til på nytt å komme til Norge.
Liker ski og fiske
- Forskjellene mellom Tokyo til Halden er store, men jeg er glad i å gå på ski, fiske og sykle, så jeg liker meg veldig godt, forteller Makoto Tsuiki.
Han regnes blant de fremste i verden på systemer for å overvåke fisjonsprosessen i atomreaktorer.
Under sitt første opphold i Halden var han sentral i å utvikle et slikt system som senere ble eksportert til USA, Sverige, Kolahalvøya og en rekke tidligere østblokkland.
- Nå jobber jeg med å ytterligere øke nøyaktighet på dette systemet, for å ytterligere styrke sikkerheten, forklarer Tsuiki.
Tester ut brensel
For den japanske kjernekraftindustrien er det spesielt nye typer brensel som testes ut, fordi myndighetene krever at nye brenselstyper er forsvarlig testet før de tas i bruk.
- Haldenreaktoren er optimal til dette formålet, forklarer Yoji Minagawa, en av de japanske nestorene som har bodd i Halden siden 1987.
Andre eksempler på viktige oppdrag fra Japan er simuleringer i forbindelse med videreutvikling av reaktordesign, og testing av avansert utstyr for å måle stråling.
Dessuten har Halden i samarbeid med Kyotouniversitetet utviklet et system for å virtuelt demontere et japansk atomkraftverk, hvor strålingsdosene på personalet kan beregnes i detalj på forhånd før en eneste mutter er fjernet.
Annonse
"Alle disse fire karene har vært på kortere eller lengre opphold i Halden, og Yoji Minagawa bor i Norge fremdeles. De forteller at 40-årsjubileet også er en fin anledning til å treffe igjen gamle kjente. Fra venstre Hiromitsu Tada, Makoto Ishizuka, Yoji Minagawa og Hiroaki Sawahata."
Viktig for Japan
Kazuo Sato var en av de første japanerne som reiste til Halden som gjesteforsker, og steg senere helt til topps i Den japanske kjernefysiske sikkerhetskommisjonen. I dag er han pensjonist, men kjenner den 40-årige samarbeidshistorien bedre enn de fleste.
- Reaktoren i Halden kan ikke erstattes av noen andre eksisterende anlegg, og både har vært og er veldig viktig for den japanske atomindustrien. Det kommer Haldenreaktoren utvilsomt til å være også i årene som kommer, mener Kazuo Sato.
