Disse små gnagerne lever i Russland, Mongolia og Kina og er medlemmer av hamsterfamilien. Det latinske navnet er Lasiopodomys brandtii.

De kan bli 15 centimeter lange og bor i gresskledde slettelandskaper. Under gresset lager de huler og tunnelsystemer i jorda.

Og mens man skulle trodd at gresset beskyttet dem for farer, tyder en studie gjort av forskere fra Kina og USA på noe annet. De dro ut i felt og observerte gnagerne. Resultatene er publisert i tidsskriftet Current Biology.

Kutter gress når rovfugler er i nærheten

De blir jaktet på av varslere, som er en gruppe spurvefugler.

Som liten gnager må man være på vakt, så de er gode på å observere at varslerne er i nærheten. Og det er da de setter i gang med kuttingen av de største tuene.

Forskerne bak studien er tydelige på at de ikke bruker gresset til noe. De hevder at de enkelt og greit tilpasser miljøet sitt etter behov.

– Når det var varslere i nærheten, reduserte gnagerne størrelsen på de høye gresstuene, sier forsker Dirk Sanders fra University of Exeter i en pressemelding.

– Må øke sjansene deres for overlevelse betraktelig

De oppdaget at varslerne var mindre interesserte i områdene med lite gress. Trolig fordi det ofte er få byttedyr å finne akkurat der.

Det må koste de små gnagerne mye energi å gnage bort mye gress.

– Så det må øke sjansene deres for overlevelse betraktelig, mener Sanders.

Undervurderer vi dyrene?

Forskerne forsøkte å plassere et nett over et område for å holde fuglene unna. Og så fulgte de med på hvordan gnagerne reagerte.

Da lot gnagerne være med å kutte gress.

– Vi undervurderer iblant evnen ville dyr har til å reagere på forandringer i habitatet sitt. I dette tilfellet endret gnagerne oppførsel som en respons på at rovdyrene forsvant, sier han.

Men var det for å holde rovfuglene unna at gnagerne tok seg til å klippe gress – eller var det for å kunne holde utkikk med fuglene på himmelen? Med bare én studie er det nok for tidlig å konkludere helt sikkert.

Andre dyr som rydder og ordner opp

Det finnes flere eksempler på dyr som endrer på naturen rundt seg sitt av ulike årsaker.

Paradisfugl-hannen rydder for eksempel skogbunnen sånn at den skal få en fin plass der han kan danse og vise seg fram for det motsatte kjønn, skriver NRK.

Praktlyrehalen er en fugl som lever i Australia. Landet rammes stadig av skogbranner, men uten praktlyrehalen kunne det vært enda verre, ifølge forskere.

Fuglen roter nemlig veldig i skogbunnen når den graver etter mark og småkryp som den skal spise.

Dermed snur den også om på jord, løv og kvister, slik at potensielt brennbart materiale raskt blandes i jorda og lettere råtner.

Det gir mindre risiko for skogbrann og forskere som har studert fuglen mener at den bidrar såpass mye at det må regnes med når man skal forvalte og bevare store skogområder.

Det finnes også mange dyr som bygger sine egne hus. Fugler bygger reir, og mange insekter bygger tuer og bol. Men beveren er i en særklasse. Den bygger store demninger og beverhytter i elver og innsjøer.

Når den lager demninger, gjør den tørre områder fuktigere. Og trærne den kapper ned, blir mat for både insekter, hare og rådyr.

Referanse:

Zhong, Zhiwei., Li, Guoliang., Sanders, Dirk., Wang, Deli., Holt, Robert D og Zhang, Zhiblin. (2022). A rodent herbivore reduces its predation risk through ecosystem engineering. Current Biology.