En voksen hann fra den utrydningstruede Bale-apearten i ferd med å spise ferske bambusskudd. Nå når bambusskogen de lever i blir stadig mindre, må apene finne annen mat for å overleve. (Foto: Addisu Mekonnen)
En voksen hann fra den utrydningstruede Bale-apearten i ferd med å spise ferske bambusskudd. Nå når bambusskogen de lever i blir stadig mindre, må apene finne annen mat for å overleve. (Foto: Addisu Mekonnen)

Utrydningstruede aper viste seg å være overraskende tilpasningsdyktige

De 10 000 gjenlevende bambusspisende Bale-apene i Etiopia får ikke tak i nok mat. Men det er enda ikke for sent å redde arten, mener forsker.

Published

Bale-apen er en hemmelighetsfull, skoglevende ape som utelukkende holder til i et område som er omtrent så stort som Buskerud – i det sørlige høylandet i Etiopia.

Det naturlige leveområdet til disse apene er de tette bambusskogene som tidligere dekket store områder i dette høylandet. Og skogen har gitt dem maten de trenger.

Apene foretrekker nemlig å spise unge blader og skudd av en bambusart som heter Arundinaria alpina. Denne bambusen står for hele 77 prosent av dietten hos Bale-apene i de tette bambusskogene.

– Det spesialiserte kostholdet gjør at Bale-apene kan sammenlignes med den kinesiske pandaen og bambuslemurene på Madagaskar, som også er bambusspesialister, sier Addisu Mekonnen ved Institutt for biovitenskap og Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) ved Universitetet i Oslo.

Men Bale-apen er oppført som en sårbar art i den internasjonale rødlisten som utarbeides av International Union for Conservation of Nature (IUCN).

Det betyr at arten har stor risiko for å bli utryddet.

De etiopiske bambusskogene krymper

Og det er ikke bare mat disse apene har fått fra skogen. De tette bambusskogene i det etiopiske høylandet har i årtusener gitt de bambusspisende apene beskyttelse mot rovdyr og jegere.

Addisu Mekonnen i en av de få gjenværende bambusskogene i Etiopia. (Foto: Mamar Dilnesa, Bale Monkey Research and Conservation Project, via Titan, lisens CC BY 4.0)
Addisu Mekonnen i en av de få gjenværende bambusskogene i Etiopia. (Foto: Mamar Dilnesa, Bale Monkey Research and Conservation Project, via Titan, lisens CC BY 4.0)

Men bambusskogene har krympet kraftig, mest på grunn av at befolkningen i området rydder den for å gjøre den om til dyrket mark. Dessuten er bambus et allsidig materiale som kan brukes til å produsere nyttige ting som møbler, gjerder, gulv og hele hytter. Derfor drives det en utstrakt hogst i området.

– Den omfattende høstingen av bambus har ført til at de sammenhengende bambusskogene i Etiopia er i ferd med å forsvinne. Det betyr at Bale-apene nå er tvunget til å leve i små, isolerte fragmenter av tidligere skoger. Men de kan fortsatt overleve som art, dersom bestandene blir forvaltet på rett måte, sier Mekonnen.

Apene har begynt å spise busker, urter og gress

Men ny forskning på disse apene viser at de kanskje er mer tilpasningsdyktige enn mange har trodd.

I 2013 og 2014 studerte Mekonnen og kollegaer nemlig for første gang hvordan Bale-apene reagerer på fragmenteringen av bambusskogene i Etiopia.

Forskerne undersøkte om apene som lever i fragmentert bambusskog er annerledes enn de som lever i sammenhengende skoger. De undersøkte blant annet om det er forskjeller i hva de spiser, hvordan de oppfører seg og hva slags genetikk de har.

Resultatene ble nylig presentert i Mekonnens doktorgradsavhandling og tre vitenskapelige artikler.

Undersøkelsene viste at denne apearten til en viss grad er i stand til å tilpasse seg et miljø med mindre skog.

Spiser mer variert

I områder med fragmenterte bambusskoger spiser nemlig apene mer variert mat, som ville busker, urter og gress – samt kornsorter og annen mat de finner på åkrene.

De kan også tilbringe opptil en tredjedel av tiden på bakken, mens apene i sammenhengende bambusskoger tilbringer så å si hele livet oppe i bambustrærne.

– At Bale-apene er i stand til å overleve i fragmenterte skoger, i det minste på kort sikt, var overraskende og gode nyheter for både apene og mennesker som er opptatt av at arten overlever, sier Mekonnen.

Men på lang sikt er det fortsatt usikkert om apene kan overleve i små og isolerte skogsfragmenter, hvor det er vanskeligere å finne mat og beskyttelse.

– Bøndene i området liker naturligvis ikke at apene finner mat på åkrene, så de reagerer med å kaste steiner, jakte med spyd, jage dem med hunder eller plassere ut fugleskremsler. Apene er også mer utsatt for parasitter og rovdyr når de beveger seg ut i åpne områder, forteller Mekonnen.

Restaurering av bambusskogene kan hjelpe både aper og lokalbefolkning

Bale-apene er av samme pattedyrorden som oss mennesker, nemlig primatene.

Og som andre primater, har denne apen et lite, rundt hode og en elegant kropp med slanke lemmer. De korte hendene har en lang tommel, og den korthårede halen er lenger enn selve kroppen.

Disse apene er veldig sky og foretrekker et liv dypt inne i de tykke bambusskogene som vokser i det kuperte terrenget ved foten av Bale-fjellene.

Før Mekonnen gjennomførte sine undersøkelser, var Bale-apen – eller Chlorocebus djamdjamensis – derfor en av de minst kjente primatartene i Afrika.

– Jeg er optimist og tror at Bale-apene kan overleve som art hvis bestanden blir forvaltet på riktig måte, men det er mange utfordringer som må løses. Det viktigste tiltaket er å stoppe ytterligere avskoging i områdene hvor apene bor, for å sikre deres langsiktige overlevelse i det sørlige Etiopia. Vi må begynne med skogplanting og restaurering av sammenhengende skogområder, sier Mekonnen.

– Det er uansett en god idé å restaurere bambusskogene – fordi bambus er en av de raskest voksende skogressursene som ikke er et tre. Bambusen er tilpasset å vokse på marginale og forringede fjellområder som ikke passer for tradisjonelt landbruk. Bambus er også et verdifullt produkt som kan generere inntekter for lokalsamfunnet og som kan gi eksportinntekter for Etiopia hvis høstingen skjer på en vitenskapelig og bærekraftig måte, tilføyer Mekonnen.

Apene er genetisk ulike

Addisu Mekonnen og kollegene ved Universitetet i Oslo har også oppdaget at Bale-apene som fortsatt lever i restene av sammenhengende bambusskoger, er genetisk ulike de som bor i de mer fragmenterte områdene.

Dette tyder på at de to gruppene bør beskyttes med ulike forvaltningsregimer.

– Bale-apene som lever i skogfragmenter, er nært beslektet med vervetapen og marekattarten Chlorocebus aethiops, som finnes i samme område, forteller Mekonnen.

Det nære slektskapet tyder på at disse Bale-apene har klart å formere seg med de andre apeartene på ett eller flere tidspunkt, forklarer forskeren. Biologer kaller det hybridisering mellom arter.

Mekonnen anbefaler nå at det blir gjennomført langsiktige studier av hvordan Bale-apene lever og hvordan bestanden utvikler seg, for å sikre at arten ikke går tapt.

– De ansvarlige myndighetene i Etiopia har i det siste hatt mye mer å tenke på enn bevaring av Bale-apene. Men jeg både håper og tror at den føderale regjeringen, lokale myndigheter og andre interessenter nå vil innse verdien av å opprettholde en sjelden art og dens foretrukne bambusskogmiljø, sier Mekonnen.

Referanser:

Addisu Mekonnen med flere: Impacts of habitat loss and fragmentation on the activity budget, ranging ecology and habitat use of Bale monkeys (Chlorocebus djamdjamensis) in the southern Ethiopian Highlands, American Journal of Primatology 2017. Sammendrag.

Addisu Mekonnen med flere: Dietary flexibility of Bale monkeys (Chlorocebus djamdjamensis) in southern Ethiopia: effects of habitat degradation and life in fragments. BMC Ecology 2018, https://doi.org/10.1186/s12898-018-0161-4

Addisu Mekonnen med flere: Flexibility in positional behavior, strata use, and substrate utilization among Bale monkeys (Chlorocebus djamdjamensis) in response to habitat fragmentation and degradation. American Journal of Primatology 2018, 80:e22760. https://doi.org/10.1002/ajp.22760