Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo og Akershus - Les mer
Det hele startet som et undervisningsopplegg for studentene ved høgskolen. Nå har Gunnar H. Gundersen rundt 300 ulike musefeller i samlingen sin. Her er ti av dem.

Sjekk musefelleprofessorens ti favoritter

Han har samlet og forsket på musefeller i snart tjue år og nærmer seg 300 varianter fra hele verden. Her viser professor Gunnar H. Gundersen frem sine ti beste musefeller.

23.10 2014 05:00

Verden er full av musefeller, og det er de ulike konstruksjonene og løsningene som fascinerer Gunnar H. Gundersen aller mest.

Han er professor i produktdesign ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Jeg liker at et enkelt og dagligdags objekt som en musefelle kan romme så mange muligheter for diskusjon. Alt fra kulturforskjeller, etikk, materialbruk og ulike måter å kommunisere budskap på, sier Gundersen.

Foretrekker hurtig død i Skandinavia

– Dessuten er det interessant at det finnes musefeller i alle land og kulturer, legger han til.

Men kulturforskjellene råder. Professoren forteller at det for eksempel ikke finnes limfeller i Skandinavia.

– Her i Skandinavia skal dyret drepes så hurtig som mulig for å unngå unødvendig lidelse før de dør. I en limfelle derimot sitter musene fast som fluer på et fluepapir og vil lide en langsom død. Dette viser at det er kulturforskjeller også når det gjelder måten vi ser på dyrs lidelse.

– Ikke noe jåleri

Det hele startet som et undervisningsopplegg for studentene på produktdesign, hvor Gundersen brukte fellene for å synliggjøre muligheter innen design.

– Musefellene har alt, og er en faglig og visuell opplevelse for alle som er opptatt av design, mener han.

– Det er ikke noe jåleri med musefeller. Alt er gjort så enkelt som mulig. Ingenting kommer i veien for konstruksjonene, og dermed blir også konstruksjonene mer transparente og lettere å lese, fremhever Gundersen.

Gundersens ti favoritter:

Vakreste musefelle:

En keramikkfelle fra Tunis. Den er juvelen i samlingen og den eneste i keramikk. Modellen har vært produsert i tusenvis av år og er funnet i arkeologiske utgravinger i Midtøsten. På denne fellen festes åtet med en tråd, og lokket faller ned når musen gnager av tråden. Fellen har luftehull og er beregnet på å fange musen levende. Den er konstruert slik at musen kan slippes ut levende i det fri.



Kanskje den mest humane av dem alle: keramikkfellen fra Tunis, som slipper musen levende ut igjen.

 

Beste navn på musefelle:

Musefellen som har fått navnet 007 etter agent James Bond. Den er fra Italia og er en tube med lim.


En klissete italiener, dette.

 

Den mest djevelske musefelle:

Den franske fellen med navnet Lucifer. Her blir musen hengt og kvalt. Den må bite av en tråd for å komme til åtet. Denne tråden holder fellen i spenn. Når musa lykkes i å forsere det som hindrer den å nå åtet, så henger den seg selv.


Fransk felle, der musene lures til å henge seg selv.

 

Morsomste illustrasjon:

Denne pakningen for en limfelle fra USA, med illustrasjon av en død mus, er artigst. Spesielt fordi det er en nokså makaber felle det er snakk om. Det er mange ulike visuelle fremstillinger av mus i musefelleindustrien. Mange er morsomme, muligens for å sukre hva det dreier seg om.


Musedøden kan være makaber, men det hjelper med litt humor.

 

Den mest teknologisk avanserte musefelle:

«Victor Multikill», en elektrisk musefelle fra USA. Boksen lyser grønt når den er aktivert og klar til bruk. Med åte i trappen skal musen lures inn i boksen, hvor den dør av elektrisk støt. Etter at jobben er gjort, rulles musen automatisk ned i en uttrekksboks. Totalt skal boksen ha plass til ti mus før den må tømmes, og da vil det lyse gult.


Kanskje en inspirasjon fra den elektriske stol?

 

Den mest bisarre musefelle:

Engangsfellen «Kill & Seal» fra USA. Den er i og for seg en klassisk Rapp-felle, bare innebygd. Det er flere grunner til at den er bisarr:

  • Hvordan den forsegler dyret totalt for å unngå ubehaget knyttet til døden i form av en død mus.
  • Fordi produsenten her har gjort seg umaken å produsere et såpass avansert objekt i form av produksjonsverktøy.
  • At den er for engangsbruk. Det går med mye materiale for å lage en egen likkiste for hver enkelt mus.
  • At det er marked for denne fella.

    Alt i ett: felle og fiks ferdig likkiste for de stakkars musene.

 

Enkleste design:

«Spinning Jenny» er navnet Gundersen har gitt denne fella. Den kan lages av en cola-boks eller en ølboks og en stålpinne. Cola-boksen smøres inn med peanøttsmør. Fellen plasseres vanligvis over en bøtte, som eventuelt fylles med vann.


Gjør det selv-fella. Men ikke glem peanøttsmør.

 

Den mest skånsomme musefelle:

Musefella fra Sverige er et bur i stål. Musen blir ikke skadet når den fanges. Buret er konstruert slik at musen skal slippes ut levende i det fri etterpå. Materialbruken viser at den er laget for å skåne dyret. Selve buret er festet på en sponplate. Dersom man for eksempel forsøker å drepe musen ved å drukne den, slik flere musefeller er konstruert for, vil fella gå i oppløsning og bli ødelagt.


Svenskene lager feller med tanke på at musene skal ut i det fri.

 

Den mest populære musefelle:

Den klassiske Rapp-fellen er mest kjent. Musefellen produseres i hele verden, og ble oppfunnet i USA på 1890-tallet. I Norge har den blitt produsert i rundt 80 år. Bøylen gir musen et effektivt slag over nakken slik at den dør momentant.


Klassikeren sikrer en rask og effektiv død.

 

Særeste musefelle:

«Ketch-All» fra USA. Denne musefellen har mye avansert mekanikk. Etter at musen er lurt inn i boksen, sluses den inn et kammer og blir deretter slengt med høy fart inn i veggen.


Slengt mot veggen med døden til følge får en ny betydning etter dette.

 

Referanse

Vil du vite mer om design av musefeller? Les artikkelen til Gunnar H. Gundersen (2013): Exploring the design of mousetraps. Design Education - Growing Our Future, side 152-157. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse