Armene til blekksprutene har massevis av sugekopper. Hver sugekopp har stor sugekraft. Blekkspruten på bildet er av arten Eledone cirrhosa, som holder til i havet utenfor Norge. Den er opptil en halv meter lang og har åtte armer.

Forskere hermet etter blekkspruten da de lagde dykker-hanske

Naturen har de beste løsningene, mener forskerne.

Blekksprutene har åtte armer. Hver arm har flere hundre sugekopper.

Når en fisk svømmer forbi, strekker blekkspruten ut en arm eller to eller tre. Så bruker den sugekoppene til å fange, holde og smake på byttet.

Blekkspruten kan styre og bevege hver sugekopp enkeltvis. Den bruker en enkelt sugekopp eller flere, avhengig av hvor mye kraft som trengs til å fange en fisk eller feste seg til noe.

Sugekoppene er følsomme, men har mye kraft. Hvis en blekksprut fester seg til armen din, kan du få sugemerke.

En gruppe amerikanske forskere ville løse et problem.

Ikke lett å få tak i ting under vann

Det er ikke lett for dykkere å gripe og holde fast i ting under vann. Fisk spreller, ting er glatte, slimete eller blir tatt av strømmen.

– Heldigvis har naturen de beste løsningene. Og selvsagt valgte vi blekkspruten som inspirasjon, skriver forskerne i en pressemelding fra universitetet Virginia Tech.

Nå har de utviklet en hanske som etterligner blekksprutens måte å gjøre ting på.

Blekkspruten har mange sugekopper på hver arm, og den kan styre hver av dem enkeltvis. Her er en arm lagt under et mikroskop og fargelagt.

Akkurat passe kraft

Forskerne studerte blekksprutarmene nøye. Målet var å få til samme sterke sugekraft og samme raske styring av hver enkelt sugekopp.

Bruker hansken for mye kraft, kan tingen skvette unna eller bli ødelagt. Er det for lite sugekraft, klarer den ikke å løfte tingen.

Forskerne mener at blekksprut-hansken kan brukes av dykkere, marin-arkeologer, de som bygger bruer og de som skal redde folk på sjøen.

Det er ikke første gangen forskere prøver å etterligne naturen.

Her ser vi hansken plukker opp ting av ulik tyngde og størrelse. Forsøkene er gjort i en tank på laboratoriet.

Lang vei til ferdig produkt

Greske forskere lagde en robot som svømte på samme måte som blekkspruten. Andre forskere har bygd roboter inspirert av kakerlakker, katter, slanger og fugler.

Også droner er inspirert av dyr, både fugler, fluer, bier og maneter.

Selv om forskerne klarer å kopiere dyrenes egenskaper, så er de fortsatt langt fra mål. De må kjøre mange tester, i og utenfor laboratoriet. De må finne penger til utvikling, finne noen som vil produsere produktet og noen som vil selge det.

De fleste lykkes ikke og produktene ender opp som en god ide, som virket på laboratoriet og i den vitenskapelige artikkelen, men ikke i den virkelige verden og ute i markedet.

Dermed er det langt fram til du får kjøpt blekksprut-hansken i strandbutikken eller ser robot-katter fyke forbi.

Kilde:

Sean T. Frey med flere: Octopus-inspired adhesive skins for intelligent and rapidly switchable underwater adhesion, publisert i tidsskriftet Science Advances, juli 2022.

Powered by Labrador CMS