Lukta ligger i genene

Forskere har snart funnet genene som tar knekken på rånelukt i svinekjøtt.

Publisert
Ukastrert hanngris er gunstig for kjøttproduksjonen. De har langt bedre slaktekvalitet og de utnytter fôret i større grad enn kastratene. (Foto: Shutterstock)
Ukastrert hanngris er gunstig for kjøttproduksjonen. De har langt bedre slaktekvalitet og de utnytter fôret i større grad enn kastratene. (Foto: Shutterstock)

De siste seks årene har svineforskerne grublet på hvordan vi kan fjerne svinelukta i kjøtt fra hanngris, slik at den i fremtiden ikke påvirker kvaliteten i kjøttstykkene du finner på supermarkedet.

Kjøtt fra kjønnsmodne, ukastrerte hanngriser kan nemlig ha en særegen, stram rånelukt som vi ikke synes særlig om.

Stortinget har bestemt at kastrering skal forbys, og da gjelder det å finne løsninger fort.

Nå er forskerne i ferd med å finne frem til genvariantene som tar knekken på lukta.

– Utfordringen er å avle frem griser med lite rånelukt uten at det går på bekostning av fruktbarheten, forteller forsker Eli Grindflek i Norsvin.

Stopp på kastrering

Ukastrert hanngris er gunstig for kjøttproduksjonen. De har langt bedre slaktekvalitet, og de utnytter fôret i større grad enn kastratene. Utfordringen er at ukastrerte griser gir uønsket lukt og smak på kjøttet.

I 2009 bestemte Stortinget at kastrering av hanngriser skal forbys i Norge. Forbudet er utsatt på ubestemt tid inntil mer kunnskap og dokumentasjon foreligger. Dyrevern er en av årsakene til forbudet.

Under den store Hanngrissatsingen, ble det satset på forskning som undersøkte hvordan rånelukten på ulike måter kan reduseres.

– Det er høye nivåer av stoffene androstenon og skatol som gir den ubehagelige rånelukten, forteller Grindflek som ledet et av prosjektene.

Androstenon er et feromon eller signalstoff som produseres i testiklene og skilles ut i spyttkjertelen hos råner. De styrer både stårefleks og brunst hos purker. Skatol er et bakterielt nedbrytningsprodukt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarmen og lagres i fettvevet.

– Vi har sett på mulighetene for å avle frem hanngriser med et lavt nivå av disse stoffene, fortsetter Grindflek.

På bekostning av noe

Forsker Eli Grindflek ved Norsvin har funnet frem til gener mot rånelukt. (Foto: Ingunn Haraldsen)
Forsker Eli Grindflek ved Norsvin har funnet frem til gener mot rånelukt. (Foto: Ingunn Haraldsen)

Slik forskning er ikke gjort på en-to-tre. Grisen har en kompleks genetikk som skaper variasjon i rånesmak.

Forskergruppa har nitidig studert spesifikke gener eller områder på arvemateriale som påvirker rånelukten. Prøver fra blod, lever, testikkel og fett fra over 3000 griser ble samlet inn og analysert.

Nivået av både skatol og androstenon er funnet å være svært arvelige hos griser.

Men det er ikke bare å velge frem ønskede genvarianter for èn egenskap, uten at det går på bekostning av noe annet.

– Fruktbarheten kan påvirkes negativt dersom nivået av androstenon reduseres, forteller Grindflek.

Årsaken til dette er at androstenon produseres i tilnærmet samme prosess som de andre kjønnshormonene. I dette prosjektet fant forskerne svært høye genetiske sammenhenger mellom androstenon og ulike kjønnshormoner.

– Ved å studere genetiske variasjoner på genomet (arveanlegget) presenterer vår forskning for første gang enkeltgener som faktisk påvirker mengden av androstenon uten samtidig å påvirke kjønnshormonene hos hanngrisen.

– Også når det gjelder skatol finner vi flere genvarianter som påvirker denne ene egenskapen spesifikt. Dette er resultater som er til stor nytte for næringen, sier Grindflek.

Lenke:

Forskningsrådets program Norsk mat fra sjø og land (MATPROGRAMMET)