Flesket til med svine-genomet

Grisens samlede arvemateriale er kartlagt. 20 år etter at ideen ble født og med en prislapp på 137 millioner kroner.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Et genom er en arts eller et individs samlede arvemateriale, og nå er også tamgrisens genom kartlagt.

Det har vært et omfattende internasjonalt samarbeid som endte opp med et nesten komplett gensekvens.

At prosjektet var i mål ble offentliggjort i forrige uke.

- Dette betyr veldig mye for oss som jobber på dette feltet. Det blir et kjempebra verktøy, sier forsker Eli Grindflek ved Norsvin og Institutt for husdyr og akvakultur ved UMB, til forskning.no.

Det finnes svært få arter der hele genomet er kartlagt. De fleste genom som legges fram er såkalte draft, eller utkast, av ulik kvalitet. Resultatet som nå legges fram for grisen kalles et første utkast.

Det oppgis å være 98 prosent komplett, noe som regnes som svært gjennomarbeidet.

Mindre sykdommer

Grindflek sier at genforskernes arbeid i det daglige kan sammenlignes med arbeid med små brikker som er en del av et større puslespill.

Når genomet nå er kartlagt i sin helhet, vil hun og kollegaene lettere plassere de delene av arvematerialet de arbeider med inn i en større sammenheng.

Selv arbeider Grindflek blant annet med produksjonsforhold og sykdommer hos gris.

Genomet vil bli tilgjengelig for forskere i alle land.

Det er ventet at kunnskapen om genomet kan gi bedre kjøttkvalitet, færre sykdommer og bedre produksjon hos grisen.

Tamgrisens historie

Siden det også finnes ville griser vi kan undersøke og sammenligne med, vil det være mulig å lære mer om hva som skjedd gjennom flere år tusen år med avl.

Dermed vi også lære mer om hvordan menneskene har endret hudsyra sine, og hvordan grisen over tid har blitt en av våre beste venner.

Siden grisen i mangt og mye ligner på mennesket, kan genomet også bidra til ny kunnskap om sykdommer hos mennesker.

Internasjonalt

Prosjektet har vært et internasjonalt samarbeidsprosjekt med både offentlig og privat finansiering. Den totale prislappen er på 137 millioner kroner, hvorav amerikanske myndigheter har bidratt betydelig.

Blant annet har USDA National Institute of Food and Agriculture vært en viktig bidragsyter. Flere universiteter i USA har vært sentrale i arbeidet, sammen med forskere fra Europa og Asia.

- Da vi lanserte det internasjonale prosjektet for å kartlegge grisens gener for nesten 20 år siden, var det få av oss som trodde at en genomsekvens for grisen var praktisk eller kostnadsmessig mulig, sier professor Alan Archibald ved University of Edinburgh i en pressemelding.

Flere raser

Genomet er hentet fra en gris som holder til i en gård tilhørende University of Illinois.

Det dreier seg om duroc-gris. Duroc er en av flere raser som brukes i griseproduksjon, og er også vanlig i Norge. Det finnes flere tamgrisraser, i tillegg til ulike variasjoner av ville griser.

Tidligere har danske og kinesiske forskere offentliggjort et utkast av grisegenomet, men dette tidlige utkast var langt mindre detaljert enn resultatet som nå er lagt fram.