Da Stortinget vedtok mandatet for Makt- og demokratiutredningen for seks år siden ba de om en tilstandsbeskrivelse for det norske demokratiet.

Hovedtemaet for utredningen som i dag leverte sine hovedkonklusjoner er vilkårene for det norske folkestyret. Utgangspunktet for forskningsprosjektet var at den norske samfunnsmodellen er bygget på det representative demokratiet, som forutsetter lik rett for alle til å utpeke sine representanter gjennom frie valg.

Slår sprekker

Nå hevder Øyvind Østerud og hans forskerkollegaer at det representative folkestyret er svekket i alle ledd. Lokalpolitikerne har mindre makt. Folk har mindre interesse for det politiske system. Organisasjonsdeltakelsen er synkende. Partiene mister oppslutning. Globaliseringen tar makten fra det lokale beslutningssystemet og rettsvesenets makt er økende.

- Tendensene vi påviser er ikke resultatet av en tilfeldig utvikling eller av historisk nødvendighet. Mange trekk kommer som følge av politiske beslutninger eller som utfallet av interessekamp. Men forhold kan endre seg, og det er fullt mulig å velge en ny kurs. Stortinget har bedt om en tilstandsbeskrivelse for det norske folkestyret, og nå er det opp til politikerne å vurdere veivalg og løsninger.

Mobiliserer ikke

Bare uker før lokalvalget dokumenterer utredningen at partiene ikke lenger mobiliserer velgerne.

- Folk er gjennomgående like politisk engasjerte og aktive som for 30-40 år siden, men langt flere enn før har forlatt partier og valg. Velgerne er ikke bare politisk utro, men tilliten til partier og representanter er på et historisk lavmål.

I tillegg er det totale antall partimedlemmer halvert på et drøyt tiår, store velgergrupper skifter parti fra ett valg til det neste, og valgdeltakelsen er gått nedover.

I maktutredningens medborgerundersøkelse sier tre av fire seg helt eller delvis enige i at partiene ikke er interessert i hva folk mener, mens fire av fem er helt eller delvis enige i at stortingsrepresentantene raskt mister kontakten med vanlige folks meninger.

- Dette illustrerer et politisk system i tillitskrise, kommenterer Østerud.

Rettsvesenet overtar

Også forholdet mellom rett og politikk har endret seg i løpet av det siste tiåret. Mer makt er flyttet over til rettslige organer og mer interessekamp drives gjennom rettsvesenet. Makt- og demokratiutredningen slår fast at internasjonale konvensjoner og avtaler begrenser norsk lovgivningsmyndighet på et stadig bredere felt.

- Hvis konkurransereglene i EØS krever en standardisert arbeidsgiveravgift, må våre folkevalgte i Norge avvikle lavere satser i nord. Dette systemet vokser i omfang, og det er rettslige organer som avgjør hvordan regelverket skal forstås. Her er norske myndigheters handlingsrom begrenset, sier Østerud.

Ifølge lederen av Maktutredningen har summen av de internasjonaliserte rettsreglene betydd en radikal begrensning av den lovgivende makt i Norge.

- Stortingsflertallet er i økende grad bundet av lover de ikke er herre over, domstolsmakten har økt på de folkevalgtes bekostning, og skillet mellom lovgivning og lovfortolkning er blitt mer uklart.

Mot et politisert rettsvesen

Når rettsreglene skal tolkes og konfliktene løses får domstolene større makt.

- I land der domstolene er tunge politiske organer, blir også dommerutnevnelsene mer politisert. Slik er det i USA og slik er det i sammensetningen av de særskilte forfatningsdomstolene i mange europeiske land. Det er ikke utenkelig at vi vil se denne utviklingen også i Norge, avslutter Østerud.

Les mer…

Kortversjonen av Makt- og demokratiutredningens hovedkonklusjoner her