Simuleringer utført ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo og Statistisk sentralbyrå slår beina under arbeidet til Sigbjørn Johnsen og resten av pensjonskommisjonen, som har kommet med forslag om en bærekraftig pensjonsreform.

Pensjonskommisjonen har beregnet fremtidens pensjonsutbetalinger ut fra en befolkningsmodell som ikke tar hensyn til størrelsen på usikkerheten om hvor mange pensjonister samfunnet har i vente.

Professor Nico Keilman har ledet et forskningsprosjekt der formålet var å lage simuleringer som tar hensyn til nettopp denne usikkerheten. Beregningene hans viser at det på lang sikt er stor usikkerhet om hvor store pensjonsutgifter samfunnet må regne med. Hvis man ser bort fra denne usikkerheten, kan samfunnet risikere ekstrautgifter på flere hundre milliarder kroner.

- De som tror på deterministiske modeller for befolkningsstørrelsen i 2050, er naive, sier Nico Keilman.

Han er utdannet kybernetiker og er professor i demografi (befolkningslære) ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. De siste tjue årene har han viet livet sitt til simuleringsanalyser.

For å beregne den fremtidige befolkningsutviklingen bruker myndighetene i dag deterministiske modeller. Det vil si modeller som ikke tar hensyn til tilfeldigheter.

Men kjører man en stokastisk modell, det vil si en modell som tar hensyn til en rekke tilfeldigheter slik som usikkerheten på levealder, antall barnefødsler per familie og mengde innvandring, varierer anslagene på hvor mange eldre Norge vil ha i 2050 med flere hundre tusen pensjonister.

Ingen vet hvilke anslag som blir riktige. Det eneste man vet, er at noen av anslagene er mer sannsynlige enn andre.

Les hele artikkelen i Apollon