Er det bedre for miljøet å bruke andre metoder enn pløying når vi skal dyrke jorda? Det kan være noen fordeler, men forskningen viser at det er begrensede muligheter for å redusere karbonutslipp under nordiske forhold, skriver innsenderen.

Lagrer jorda egentlig mer karbon om vi dropper plogen?

DEBATT: At jord kan ha stort potensiale for å lagre karbon er hevet over tvil, men det er ikke dermed sagt at den lagrer mer om vi ikke pløyer jorda.

Under overskriften «Jorda lagrer mer karbon dersom bøndene lar plogen stå» skriver forskning.no om mulighetene som «regenerativt landbruk» gir for å øke jordas karboninnhold. forskning.no viser til både en europeisk rapport fra 2022 og en NIBIO-rapport fra 2019.

Mindre karbon i norsk åkerjord

At jord kan ha stort potensiale for å lagre karbon er hevet over tvil, og slik karbonlagring er viktig både i sammenheng med klimaendringer og for å opprettholde jordas generelle fruktbarhet.

Flere undersøkelser har vist en nedadgående trend for karboninnholdet i norsk åkerjord, som følge av endringer i jordbrukspraksis og eventuelt andre årsaker. Det er derfor betimelig å finne måter å stanse denne nedgangen, og helst å reversere den.

Flere av tiltakene som er foreslått i forbindelse med regenerativt landbruk kan være med på å oppnå dette. Det er imidlertid tvilsomt om det «å la plogen stå» alene vil føre til økt karbonlagring. Den nevnte NIBIO-rapporten inneholder et kapittel hvor dette emnet er omtalt relativt grundig i lys av både norske og utenlandske undersøkelser (kap. 4 ‘Endret jordarbeidingspraksis’ skrevet av undertegnede).

Forskjell på jordlagene

Mange undersøkelser har vist at karbonkonsentrasjon i jordas øverste sjikt økes når jordarbeiding endres fra årlig pløying til et system uten pløying. Dette kan være gunstig for blant annet jordas stabilitet og vannlagringsevne i dette sjiktet. Imidlertid avtar som regel karbonkonsentrasjonen i dypere sjikt.

Den totale karbonmengden i jorda er produktet av konsentrasjonen og jordtettheten. Jordtettheten avtar ofte når karbonkonsentrasjonen øker, slik at en økning i konsentrasjon ikke nødvendigvis fører til en økning i karbonmengde. Disse forholdene er illustrert i figuren under, på basis av en rekke langvarige feltforsøk med endret jordarbeiding i Norge.

Karbonkonsentrasjon (til venstre) og jordtetthet (til høyre) målt i tre dybdesjikt etter ca. 30 år uten pløying sett i forhold til pløying hvert år (middel av 29 parvise jordprofil i fire langvarige forsøk på Hedemarken og to langvarige forsøk i Østfold).

Disse forsøkene ble utført med i all hovedsak ensidig korndyrking, uten bruk av fangvekster. Halmen ble som regel snittet og beholdt på feltene. Uten pløying var grunn harving den eneste jordarbeiding.

Begrensete muligheter under nordiske forhold

Beregninger av den totale karbonmengden i jorda viste ingen statistisk sikker forskjell uten pløying sammenliknet med årlig pløying. Konklusjonen vår er at redusert jordarbeiding har i seg selv lite potensial for å øke karbonlagring, til tross for endringer i karbonets sjiktdeling.

Denne konklusjonen er i tråd med en oppsummering om strategier for karbonlagring i Nord-Europa fra 2012, som fant begrensete muligheter for å redusere karbonutslipp ved redusert jordarbeiding under nordiske forhold.

Økningen av karbon-konsentrasjonen i det øverste sjiktet kan likevel ha positiv innvirkning på jordstrukturen og det gir økt stabilitet som bidrar til å hindre erosjon.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS