Klima, energi og miljø er ett av fire satsingsområder i Oslo Science City. Innovasjonsdistriktet som nå bygges opp, strekker seg i et område nordvest for Oslo sentrum, fra Marienlyst, via Gaustad og Blindern, og opp til Ullevål stadion. Her jobber det til sammen om lag 2000 forskere innen klima, energi og miljø.

I Oslo Science City vil vi skape en arena for kunnskapsutveksling og innovasjon ved å legge til rette for aktivt samspill mellom forskningsmiljøer, studenter, næringsliv og offentlig sektor. Nå identifiserer vi utviklingsmål og meisler ut strategier for hvordan vi kan nå målene og samtidig bidra til nærings- og byutvikling. 30. november presenterer vi en mulighetsstudie, som viser hvordan vi de neste 25 årene sammen kan realisere ambisjonene for Oslo Science City.

Innovasjon, nærings- og byutvikling hånd i hånd

Går det som vi håper, er området rundt Ullevål stadion ett av byområdene som vil merke at vi nå utvikler et slikt innovasjonsdistrikt. Her holder NGI – Norges Geotekniske Institutt til. NGI er én av flere organisasjoner som har engasjert seg i arbeidet med Oslo Science City.

I Sognsveien 72 vil NGI og NIVA utvikle forsknings- og innovasjonscampus, Campus Ullevål. Her vil det bli lagt til rette for at forskere, kunnskapsintensivt næringsliv og offentlige aktører kan jobbe sammen og finne gode, grønne løsninger. For omstilling og innovasjon innen klima, energi og miljø skapes ikke av forskere alene.

Løsninger på lag med naturen

Den siste rapporten fra FNs klimapanel om status for klimaendringene viser at det haster å redusere klimagassutslippene og ødeleggelser av naturen. FNs generalsekretær António Guterres omtaler innholdet i rapporten som «kode rød for menneskeheten» og maner til samarbeid og at vi handler raskt.

Én av tilnærmingene som virkelig fikk gjennomslag blant verdens ledere på FNs klimatoppmøte i Glasgow i november, er det som omtales om naturbaserte løsninger. Her jobber vi på lag med naturen og lærer av naturens egne prosesser for å bremse klimaendringene og sikre samfunnet mot naturfarer og konsekvenser av et klima i rask endring.

Slutterklæringen fra klimatoppmøtet understreker at det er viktig at vi beskytter, bevarer og gjenoppretter natur og økosystemer for å begrense temperaturøkningen.

Jobber med klimatilpasning

Norges Geotekniske Institutt, som er et internasjonalt ledende senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag, leder og er partner i flere store forskningsprosjekter som tar i bruk naturbaserte løsninger.

Ett eksempel er EU Horizon 2020-prosjektet Phusicos, som NGI leder og som har et totalt budsjett på 100 millioner kroner, samarbeid med Innlandet fylkeskommune og 13 internasjonale partnere. Å jobbe på lag med naturen kan innebære for eksempel sikringsløsninger mot flom og skred, for å trygge viktig infrastruktur som vei, jernbane og kraftverk. Eller det kan innebære å ta i bruk naturbaserte løsninger for å oppnå både klimatilpasning, reduserte utslipp, karbonlagring og ivareta kulturlandskapet.

NIVA, som er Norges sterkeste forsknings- og rådgivningsmiljø innen vannutfordringer relatert til økosystemer og biologisk mangfold, jobber også med naturbaserte løsninger i en rekke forskningsprosjekter. I samarbeidsprosjektet SABICAS, finansiert av forskningsrådet, ser vi sammen med blant andre NGI på hvordan naturbaserte løsninger langs elver og vassdrag kan sikre biologisk mangfold og samtidig øke klimatilpasning, samt redusere tap av næringssalter.

Arena for sammenkobling

Sentralt i dette prosjekt er en helhetlig tilnærming, hvor de naturbaserte løsninger plasseres der hvor de har best mulig effekt og skaper den minste arealkonflikt.

Det er stort behov for mer kunnskap, innovasjon og konkrete nye løsninger. Her vil Oslo Science City kunne spille en viktig nøkkelrolle som en arena som kobler sammen forskning, utdanning, næringsutvikling og offentlige aktører. Vi er sikre på at vi sammen kan finne bedre løsninger enn om vi jobber hver for oss – også for verdens klima- miljø- og energiutfordringer.

LES OGSÅ:

Forskningsrådet har tre blindsoner

Kvalitet i forskning skapes ikke alene gjennom konkurranse.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap